Kj\u00e6reste Ida! Klokken er n\u00e5 14:00 og seremonien er n\u00e5 i gang. N\u00e5r du v\u00e5knet i dag kjente du deg kanskje akkurat som i g\u00e5r. Dette overgansritualet fra barn til voksen er jo hverken skremmende eller farlig. Men allikevel kilte det kanskje litt i magen. Det gjorde det i hvert fall i min.<\/p>\n

For femten \u00e5r siden gikk jeg stor og varm, ventet p\u00e5 akkurat deg, og konfirmasjonen som skulle komme var like fjern som \u00e5 reise til m\u00e5nen. Men n\u00e5 st\u00e5r vi her i dag da, p\u00e5 din konfirmasjonsdag. Hva skjedde i mellom da og n\u00e5?<\/p>\n

Du er den eneste jeg vet om, som alltid har tegnet innenfor strekene. Selv p\u00e5 «Sm\u00e5troll» i barnehagen. Du var sjokkert da lilles\u00f8ster begynte p\u00e5 skolen og ikke var n\u00f8ye nok med \u00e5 f\u00e5 bokstavene helt ned p\u00e5 linjen. Du sjokkerte meg da du og Anki drodlet i stua en hel dag, og du tegnet «Svartedauden» p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k med en helt ny teknikk. Du er ikke bare et naturbarn. Du er ogs\u00e5 et naturtalent med blyant og pensel.<\/p>\n

Original er til venstre…..<\/p><\/div>\n

Jeg ser opp til deg. Ikke bare fordi du snart er et hode h\u00f8yere. Men blant annet fordi du gj\u00f8r det alle andre snakker om. Din empati kjenner ingen grenser. Om noen av dine venner har det vondt eller t\u00f8ft er du der. Det er lett \u00e5 v\u00e6re venn i solskinn. De aller fleste kan det. Men det kreves en god porsjon mot \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 d\u00f8ra til noen \u00e5 si «hei, jeg er her, jeg.» Du gj\u00f8r det av omtanke og ikke for ber\u00f8mmelse.<\/p>\n

N\u00e5r man snakker om den fysiske utviklingen er skogarderoben min evig takknemlig for at du har passert den i alt annet enn stillhet. Om et \u00e5r skal jeg sakte begynne \u00e5 bygge den opp igjen. Jeg lever fortsatt litt p\u00e5 kommentaren din om at jeg kunne l\u00e5ne magetoppen av deg «fordi you can pull it off, mamma!»<\/p>\n

N\u00e5r jeg h\u00f8rer venner og venninner snakker om alle utfordringene som er ved \u00e5 ha ten\u00e5ringer kjenner jeg meg ikke helt igjen. Du smeller ikke med d\u00f8rer. Du hyler ikke s\u00e5 t\u00e5rene spruter mens du erkl\u00e6rer verden, og de som er rundt deg, for verdens verste idioter. Du ville brukt noen engelske ord her.<\/p>\n

Takk forresten, for at du stadig l\u00e6rer meg nye ord. \u00c5 snakke med deg er innimellom som \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 IKEA. Jeg visste ikke at jeg trengte den boksen, den puta eller i ditt tilfelle… de ordene. \u00c5 forst\u00e5 betydningen kan innimellom kreve forklaring.<\/p>\n

Men du gj\u00f8r det lett \u00e5 v\u00e6re mamma. Takk for det!<\/p>\n

$\"Konfirmasjonstale$

Konfirmasjonstale fra en mamma<\/p><\/div>\n

Du har f\u00e5tt din egen stemme. Du t\u00f8r \u00e5 bruke den og du gj\u00f8r det. Det var en stolt l\u00e6rer som fortalte meg at «Ida behandler alle likt og snakker likt til alle.» Jeg kjente deg igjen i beskrivelsen. Du er en av f\u00e5 som snakker likt til vennene p\u00e5 skolen, de i barnehagen ved skoleg\u00e5rden, jenter, gutter, s\u00f8stera di og rektor. Respekt er noe man m\u00e5 fortjene fra deg. Man f\u00e5r det ikke p\u00e5 grunn av alder, kj\u00f8nn eller tittel. Fortsett med det!<\/p>\n

P\u00e5 lista over ting jeg aldri hadde trodd skulle skje var at jeg skulle f\u00e5 beskjed om at du m\u00e5tte m\u00f8te p\u00e5 rektor sitt kontor. Siden du alltid har v\u00e6rt s\u00e5 innmari snill har du liksom aldri gjort noe annet enn \u00e5 overraske meg positivt med blomster, bilder, gode ord og klemmer. S\u00e5 fikk jeg en telefon fra skolen. Du fortalte at en gutt hadde kastet toastpapiret sitt p\u00e5 deg og ikke ville gi seg.<\/p>\n

«Hvis du fortsetter s\u00e5nn s\u00e5 sparker jeg deg i trynet» sa jeg. Og han fortsatte, mamma, s\u00e5 da sparka jeg han i trynet. Og n\u00e5 m\u00e5 jeg til rektor. Jeg advarte f\u00f8rst, da!<\/p><\/blockquote>\n
S\u00e5 det har skjedd mye med deg siden du gikk deg vill p\u00e5 vei hjem fra skolen. «Hvor er du, Ida» spurte vi p\u00e5 telefonen og du svarte «ved en blomst.» N\u00e5 tar du toget alene til Oslo og du er ikke redd for \u00e5 bare rusle deg en lang tur i skogen med musikk p\u00e5 \u00f8ret. Men den viktigste navigeringen har skjedd inni deg.<\/p>\n
Den Ida som st\u00e5r foran meg i dag har beina godt plantet p\u00e5 jorda. Du har en klar tanke om hva du vil, det vil si jobbe mot kunst som levebr\u00f8d, og hva du m\u00e5 gj\u00f8re for og komme dit. Du er s\u00e5 m\u00e5lbevisst at jeg ikke er i tvil p\u00e5 at du klarer det. Og n\u00e5r du h\u00f8rer, for du vil alltid m\u00f8te kritiske r\u00f8ster p\u00e5 din vei som mener du velger feil, har jeg kun et sitat som beskriver deg for meg:<\/p>\n
Lite visste de som tr\u00e5kket p\u00e5 deg, at du var et fr\u00f8.<\/h2>\n\r\n<\/bordercolor=white>\r\n\r\n\r\n\r\n
<\/p>
F\u00f8lg meg p\u00e5 Instagram<\/a>
F\u00f8lg meg p\u00e5 Facebook<\/a><\/em><\/center><\/td>
$\"2019-05-16$ <\/figure><\/figure><\/figure><\/center><\/td><\/tr><\/tbody><\/table>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kj\u00e6reste Ida! Klokken er n\u00e5 14:00 og seremonien er n\u00e5 i gang. N\u00e5r du v\u00e5knet i dag kjente du deg kanskje akkurat som i g\u00e5r. Dette overgansritualet fra barn til voksen er jo hverken skremmende eller farlig. Men allikevel kilte det kanskje litt i magen. Det gjorde det i hvert………..<\/p>\n
Trykk her for \u00e5 lese hele innlegget<\/i><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":49382,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[53],"tags":[],"class_list":["post-49381","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-konfirmasjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49381","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49381"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49381\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62713,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49381\/revisions\/62713"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49382"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49381"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49381"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49381"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}