Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur p\u00e5 rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener \u00e5 ha v\u00e6rt borti Ibsen p\u00e5 videreg\u00e5ende. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye B\u00f8ker av s\u00f8steren din for at hun skulle f\u00e5 det bl\u00e5 koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne.<\/p>\n
Vi har fors\u00f8kt \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 snakke ned til leseren, selv om vi kan mye mer enn deg. Med utgangspunkt i det halvt erindrede er det v\u00e5rt m\u00e5l \u00e5 gi et helhetlig bilde av norsk litteratur, fra runene til Abo Rasul, fra H\u00e5vam\u00e5l til H\u00e5vard Meln\u00e6s. Likevel er dette et ettbindsverk, og vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 begrense stoffet. Man kunne ha skrevet b\u00f8ker om alt som ikke fikk plass. Men de hadde blitt ganske kjedelige.
\nHvis du bare har tenkt \u00e5 lese \u00e9n ettbinds norsk litteraturhistorie i \u00e5r, s\u00e5 klin til.<\/p><\/blockquote>\n
Jeg er halvveis i serien «Arvesynd», men det blir s\u00e5 innmari tragisk og langt mellom solskinn at jeg syntes det var befriende deilig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 «3096 dager<\/a>» i helgen. Boken er for\u00f8vrig skrevet av og om\u00a0Natascha Kampusch<\/a>\u00a0sitt liv i fangeskap hos Wolfgang Priklopil. Anbefales ogs\u00e5!<\/p>\n Vi nordboere har supplert romernes alfabet med \u00d8 og \u00c5. Allerede de gamle romerne hadde bokstaven \u00c6, ellers hadde de m\u00e5ttet kalle Julius C\u00e6sar noe annet. For oss er b\u00e5de \u00c6, \u00d8 og \u00c5 helt n\u00f8dvendige bokstaver. S\u00e6rlig viktige er de for mennesker som liker \u00e5 tenke seg om f\u00f8r de svarer.<\/p><\/blockquote>\n Men n\u00e5 er det alts\u00e5 ikke hverken «Arvesynd» eller\u00a0Natascha\u00a0denne bloggposten handler om. Men Knut N\u00e6rum sin bok som f\u00e5r meg til \u00e5 le og le. Den er langt fra hysterisk hele tiden. Men det er ikke Knut N\u00e6rum i «Nytt p\u00e5 nytt» heller. Men som i TV- programmet glimter det til med noen kommentarer som f\u00e5r meg til \u00e5 flire h\u00f8yt \u00e5 kikke rundt meg for \u00e5 se om noen fikk med seg hva som skjedde.<\/p>\n Takket v\u00e6re Svartedauden hastet det med \u00e5 f\u00e5 folketallet tilbake til gamle h\u00f8yder. Uten barn, ingen ungdom, og uten ungdom, ingen troverdig avskrekkende forsvarsh\u00e6r. Men nordmennene var sendrektige. Det varte og rakk med de store barnekullene. Vi vet ikke hvorfor, men en mulighet er at v\u00e5re forfedre ikke var flinke nok til \u00e5 prioritere vaginalt samleie.<\/p><\/blockquote>\n\r\n <\/p> Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur p\u00e5 rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener \u00e5 ha v\u00e6rt borti Ibsen p\u00e5 videreg\u00e5ende. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye B\u00f8ker av s\u00f8steren din for at hun………..<\/p>\n
F\u00f8lg meg p\u00e5 Facebook<\/a><\/em><\/center><\/td>![\"2019-05-16](\"https:\/\/www.lappeteppet.no\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/2019-05-16-18.45.57.jpg\")
<\/figure><\/figure><\/figure><\/center><\/td><\/tr><\/tbody><\/table>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"