Tanker rundt foreldrerollen har ofte opptatt meg. I artikkelen “Why Generation Y Yuppies Are Unhappy” ble det snakket en del om krav og forventninger. Og nå har jeg atter snublet over en tråd på nettet som omhandlet økonomi.
Det var spørsmål om alder og om foreldrene bidro til barnas økonomi. Og med barn mener jeg at de er født av noen men for lengst har blitt myndig. “Barn” på nesten tretti som jevnlig mottar støtte fra sine foreldre? På et eller annet sted må man vel få lov til å sette foten ned?
Jeg mener bestemt at en av de viktigste tingene jeg gjør som mamma er å få ungene til å bli fornuftige voksne som har evne til å ta hånd om seg selv og sin familie om de velger å stifte en slik. Med dette innebærer det et par parameter.
At de klarer å lage nok mat til å ikke dø av sult. Min oppgave er å gi dem undervisning i verktøy som fysiske og nettbaserte kokebøker, bruk av vekt og måleverktøy samt hvorfor det er viktig å røre i en grøt mens den koker. Og opprydning etter at man har kost seg ved kjelene om man ikke klarer forhandle seg til en annen løsning FØR man starter prosjekter.
At de klarer å holde sånn noenlunde orden rundt seg og vaske egne klær. Jeg ville ikke tatt det som mitt foreldre- høydepunkt om mine barn blir filmet i norsk versjon av “Hoarders”. Ida og Vilde vasker ikke klær daglig, men de sorterer alltid sine egne klær før vask i riktige dunker samt rydder dem bort når de er rene. Det er en stor del av vaskejobben. De vet også at man skifter håndklær hyppig og hvordan man både støvsuger og vasker et gulv.
Og på ett eller annet sted må også den økonomiske navlestrengen kuttes. Jeg hadde aldri latt ungene mine sulte. Om ting går helt på tryne skal det alltid være lov å ringe hjem. Men om de velger å reise til Syden, og tror at dette er en menneskerett et par ganger i året, istedet for å betale strømmen kan jeg garantere at jeg ikke hadde vært like blid.
Om du studerer har du mest sannsynlig ikke råd til å bo i en stor leilighet på Grünerløkka med Jacuzzi på terrassen. Det er jaggu ikke sikkert at du har råd til å ha den mest moderne vinterjakka hvert år heller. Jeg håper at matlagingsevnene fører til at fastfood og restaurantbransjen ikke livnærer seg på mine barns studielån heller. For utdanning koster! Det er derfor det finnes studielån slik at man skal ha muligheten til å studere. Ungene mine er skjønne, slik alle mammaer omtaler sine egne, men jeg tviler på at mine barn har tenkt til å gi meg penger hver måned den dagen jeg blir pensjonist?
Hva er dine tanker rundt økonomisk støtte til barn og forventninger generelt?
Følg meg på Facebook |  |
Jeg kjenner ei som i en alder av 30 hadde så dårlig økonomi at hun fikk penger hjemmefra hver måned. Det gikk bare ikke rundt. Og hun hadde overhodet ikke noe voldsomt forbruk. Ingen sydenturer, ingen fester, nye klær eller annet fancy.
Det er dyrt å etablere seg. For en to roms i Bodø koster det 8500 pluss strøm. Har du barn må du ha et soverom ekstra og det drar på seg.
Jeg mener også at navlestrengen må kuttes, men at man må se på omstendighetene.
Jeg signerer innlegget ditt jeg 🙂
@Lillelien: La oss håpe at dette var et av få tilfeller…. jeg vet at man må bo der det er jobber, og at logistikken er en utfordring med barn – men jeg vil håpe og tro at jentene mine klarer seg selv ved den alderen?
HA ha, trur ikke mine unger kommer til å sponse meg når jeg blir pensjonist, nei. Og jeg har jo som mål at når de flytter for seg sjøl, så skal de klare seg sjøl. Allerede nå klarer de fint å diske opp med middagsretter, eldstemann har diverse småjobber (han er fjorten) og de er vant til å ta sin del av ansvaret i heimen. Det ser jeg på som en selvfølge! (Men det er det ikke alle som gjør…)
@Pia: der deler vi samme syn på mye ser jeg! 🙂 Hva slags ekstraarbeide har eldstemann ansvar for? Hva er konsekvensen ved å utelate plikter eller gjøre en slett jobb? Please, do tell! 😀