På jobb har vi møter og legger smarte strategivalg. Men har du tenkt på at du trenger det hjemme også? I Inspira er det kun flotte damer. En av de driver bloggen Petrus & Petrine og hun skriver mye om barn og lek. Den kan være både organisert og uorganisert, men at leken er viktig kan vi alle være enige om. Hun har en liten gutt og har mange tanker om han og hans fremtid. Nå i disse krenkede tider med #metoo som mest brukte hashtag er det vanskelig å orientere seg for hvilken vei som er trygg og farbar.
Jeg har googlet og via Susanne Kaluza sin blogg så fant jeg fire punkter som jeg vil dele med dere Hun hadde funnet frem til Magda Pecseny som hadde skrevet et brev til gutten sine. I brevet blir det sagt at de kommer til å oppleve at noen de kjenner vil gjøre noe vondt mot andre. Gutta blir oppfordret til å si i fra. De skal fortelle høyt at det ikke er noe kult å gjøre andre vondt eller på annen måte få den uønsket atferd stoppet. Gjerne ved at den som er i ferd med å gjøre noe galt forstår at han gjør noe uakseptabelt. Hun sier at alle vil passe inn, – og derfor vil de stoppe handlingen om du klarer å få de til å føle seg som en idiot.
Hun har også laget en huskeliste, – og denne kortversjonen er fra Susanne sin blogg:
-
Hvis det er trygt å si noe, så si det høyt. Be den som gjør noe dumt å slutte og gjør det på det rene at han oppfører seg som en idiot.
-
Hvis det ikke er trygt så forlat rommet og ring meg ( Her har jeg lyst til å tilføye : eller en annen voksen som du stoler på og som du vet kan være til hjelp)
-
Selv om du ikke liker jenta,( eller gutten ), grip inn! Selv om hun/han har vært ekkel mot deg før. Hva skiller deg fra den som gjør noe dumt, om du ikke griper inn?
-
Ikke vær redd for at noen kommer til å hate deg for å stoppe de kule gutta fra å gjøre noe dumt. Å stoppe noen fra å gjøre noe slemt gjør deg til en helt.
Dette er bare ett lite utdrag, du kan lese resten i hennes fantastiske blogg, men husk at dette ikke bare gjelder de små. Dette gjelder også i høyeste grad de store barna våre. Jeg har hatt lange samtaler med jentene om å gripe inn, ikke følge strømmen, hva man skal og ikke skal gjøre. Men det er ikke lett!
For selv om de vil så gjerne så krever det jaggu litt av ett mot å stå i mot. Alle er ikke like sterke. Men om to som skjelver litt i buksa kan stå sammen blir de ikke bare dobbelt så sterke. Jeg tror du minst kan gange med tre. Men du må gi de verktøy. Du må tørre å spørre tenåringen din om hva som skjer, hva de tenker og hvordan de planlegger å reagere.
Har du hjulpet dine barn med smarte strategivalg om de havner i en situasjon de ikke er komfortable med?
Følg meg på Facebook |
Ikke med tenåringen – for de er ikke sååå store enda. Men daglig er jeg å støtter de i konflikter seg i mellom eller når de syns noe er tøft eller skummelt. Her er vi på det stadiet at vi prater. Prater om alt mulig, masse prat og følelser. Kan sikkert bli for mye av det gode. Men som jeg alltid sier til de «bruk ordene DINE» .
Jeg må innrømme at jeg gruer meg til de blir tenåringer – mens satser på at vi vokser sammen og dermed vil være ganske på linje når vi kommer dit ??
@linn: man vokser heldigvis sammen med ungene. Man må prate hele veien, da går det «smooth» ❤️
Jeg tror også veldig på snakking. Og på å stille åpne spørsmål. «Hvorfor tror du hun sa dét» og «hva tror du hadde skjedd hvis du gjorde dét», og så videre. Refleksjon er viktig, lære dem å se ting fra forskjellige perspektiver og ikke ta alt på face value.
@skogfrue: ja, lære dem tenke sjøl! Veldig viktig!!!