Mangel på selvtillit
«Åh, du skjønner ingenting du» sukkes det. Det forklares i det vide og brede, men det kunne vært sagt på russisk. Jeg prøver igjen. Fortsatt feil. Ny sukking. Nye forsøk. Nye feil. Så innser man det. «Du har helt rett, jeg skjønner virkelig ingenting, jeg. Jeg kan ikke matte.»
Det er ikke bare matte jeg ikke kan. Ikke kan jeg kjøre. Ikke kan jeg finne frem. Ikke vet jeg himmelretninger. Jeg husker ikke kjente replikker i filmer. Jeg aner ikke hvilket fjell som er hverken foran eller bak.
Selvoppfyllende profetier, altså. Om du sier det nok ganger, og om det er ett mikroskopisk fnugg av sannhet i det, som at du for eksempel feilet en gang. Så er det sant. Det er sånn det er. Du fikk jo feil på mattestykket. Du kræsjet jo bilen. Du måtte spørre om hjelp for å finne frem til riktig butikk.
Men du kan be noen andre forklare deg problemet du hadde med mattestykket. Ny vinkling kan være løsningen. Biler kan erstattes (mennesker ikke). Og det finnes kompass på telefonen (i tillegg til Google Maps).
Hva som er relevant for min egen del trenger jeg ikke avsløre, men jeg kan si det som ble sagt for ikke lenge siden. «Se, du kan! Selv om noen en gang sa du ikke kunne er det ikke dermed sagt det er sant.» Omgi deg med mennesker som bygger deg opp, tror på deg og som ikke ler av deg når du gjør feil. Gjør du feil prøver du i det minste!
Selvtillit kommer ikke av å bestandig ha rett, men av å ikke være redd for å ta feil.
Peter T. McIntyre
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om selvtillit. Jeg synes det første punktet er mest viktig. Hva er det som inspirerer deg mest, og hva gjør du for å innse at du er pokker så flink? Du kan lese de syv prinsippene for økt selvtillit her!
Følg meg på Facebook |  |
Jeg sliter med selvtilliten selv, så hva som inspirerer meg vet jeg ikke. Jeg har daglige setbacks med hvor teit jeg er, og hvorfor jeg i det hele tatt gidder å fortsette med det jeg gjør for jeg føler det ikke er bra nok :/
Men jeg blir veldig glad når andre får til ting fordi jeg har forklart de noe. For det betyr at jeg kan det i teorien.
@Fru Jacobsen: Du kan masse, det vet jeg (og har fått gleden av å bli lært av deg også). Klart du er bra nok, man må bare være bevisst og forsøke styre unna de som må stå på andre for og selv bli litt høyere?
Jeg tror jeg egentlig har ganske grei selvtillit. Sånn når jeg tenker over det.
Jo, jeg tror det.
Samtidig hører jeg ofte fra guttene «du skjønner ikkke noe du mamma»! Uten at jeg legger så myyyye mer i det. At jeg ikke skjønner forskjell på den og den pokemonen gjør meg liksom ikke noe.
Men nå fikk du meg virkelig til å tenke over det med selvtillit.. la meg tenke litt til på det …
@Linn: Det virker som om du har god selvtillit. Men jeg vet også at det kan være ett stort sprang mellom det man sier og det man føler. At du ikke kan Pokemon er en ting, men om noen hadde sagt at du var en dårlig mamma (og du trodde på dem) fordi du ikke kunne alt om Pokemon? PS. Jeg synes du virker som en fenomenal mamma, kone og venn. Du er innmari bra, Linn!