Reisebrev fra høyfjellet – Ludde rapporterer

Her reiser jeg på høyfjellstur for litt etterlengtet rekreasjon. Men tror du pokker i meg ikke at de tar på meg bobledressen og tvinger meg ut på tur? Gutta her på fjellet er hakket røffere i kanten enn de metrofile på flata. At det er en tidsriktig dundress i kamuflasje foret med myk fleece virker på ingen måte imponerende på disse. Jeg håper jeg ikke møter noen. Kanskje jeg burde vurdere å lære meg gå på denne vanndoen?

Jeg blir altså så sliten av alt dette stresset. Jeg må ta meg en hvil. Heldigvis var varmeteppet på! Tyfonen sitter for en gangs skyld stille. Orkanen har hevet henne ut i fra stua da hun skal male. Tornadoen ser på Youtube i senga si. Kanskje de skal være roligere denne gangen?

Dette er det som skjer om du tar deg fem minutter på labben i Kosekroken. Du våkner opp med en jentete hottentott i luggen. Som om ikke gutta i nabolaget mobber meg nok når jeg går ute i bobledressen min! Plutselig var Tyfonen borte og erstattet med Tornadoen. Er det ingen regler i dette huset?

Det er snø der jeg bor også. Men dette grenser til å være like idiotisk som og ikke bjeffe på lyder fra 2.etasje. Det er da enda godt jeg er spretten, tenker jeg. Her gikk det fortsatt an å gå å brøytekantene. I skrivende stund har jeg sluttet å løfte på beinet når jeg tisser. Snøen rekker meg til øra. Det er kaldt på tissen. Den vanndoen høres stadig mer forlokkende ut.

Tyfonen bruker mye tid på kjøkkenet. På lørdagen laget hun fire forskjellige pizzaer og ett brett med skillingsboller. Jeg fikk beskjed om å spise kulene mine fordi «jeg er tross alt en hund.» Man mammaen min sier jeg er gutten hennes. Og han andre gutten han fikk både pizza og bolle…..

Men heldigvis for alle parter er jeg blitt ganske flink til å ordne meg selv. Så mens Tyfonen kjørte hjem han bryterfantomet til mammaen sin, og Orkanen tok av seg skoene etter tisseturen hjalp jeg meg selv til litt godsaker. «Det lukter søtt når du raper, du har sukkerkuler i barten……….. LUDDE! Har du spist opp bollene» og så var helvete løs.

Så der satt jeg da, mitt naut, mens Tyfonen var på telefon til veterinæren… og grua meg til natta! Nå skulle det visst «drites i vinkler» fikk jeg beskjed om. Jeg kunne kanskje se langt etter sengeleie, på en annen side er jeg jo så utrolig søt og vanskelig å si nei til. Om jeg klynker litt så ordner det seg sikkert. Og det hemmelige våpenet: BLIKKET!

Det er så søvndyssende den lyden fra maskinene på badet. Og så er jeg så innmari mett i magen av de bollene. Tyfonen skal brette klær. Hun skal skifte på senger. Jeg har sagt jeg skal hjelpe til. Jeg ligger ikke i veien, Jeg passer på det rene tøyet. Det ligger i ro. Oppdrag fullført. Best å sove litt før vi skal være ute i natt, tenkte jeg.

Jeg glemte bort at vi skulle være våkne på natta. Så vi sov. Men vi kom oss på jobb etter at Orkanen og Tornadoen var levert på bussen. «Jobb» er skumle greier. Herreminfoxtrot så mange mennesker! Og de bare beveger seg som rotter i kloakken. Ikke det at jeg faktisk har sett det på ekte. Men jeg har sett det på film og det var dritskummelt. Plutselig går de til høyre, så til venstre, mye lyd og løping. Kan det være nødvendig?

«Hey lama, from another mama» – gutten fra hovedstaden her! Hviler meg opp til en varslet tur som skal vare cirka en time. Tyfonen omtaler det som «fokkings snøfokk» og det høres ikke ut som om det er noe lurt at vi skal utøve den aktiviteten i dag. Det blir snø i luggen, snø i nakken, snø i øya og «blue balls» før vi når vannet…. kan vi ikke heller teste ut den vanndoen?

Første delen av turen var helt ok, men altså…. kan du melde meg opp på det vanndo- kurset? Når jeg må ha på meg mer utstyr enn deg for å gå på do må det jo plystre i en liten hundefløyte ett eller annet sted? Du kunne hoppe i en dusj for å bli varm, jeg måtte jo herje meg igjennom alt av sofaer og tepper for å få opp temperaturen igjen!

Heldigvis er jeg god på leken «gulvet er flytende lava» og spretter lett fra den ene sofaen til den andre. Mammaen min kaller meg for «tokhund.» Hun er svensk. Det må da være hyggelig å eie en slik gutt som meg, jeg er jo en festrakett. Jeg er riktignok ganske redd for lyder, men en liten knallbonbon fra en kransekake, kanskje?

Man kan si mye om det været som er ute nå. Jeg digger det! Tyfonen tok med seg laptop’en og kaffen i senga. Vi har varmeteppe. Det er stille i huset. Herreminfoxtrot livet er faktisk deilig på fjellet! Reklamen juger ikke, altså. Det kunne kanskje vært litt mer variasjon i maten. Bortsett fra den ene kvelden har det i grunn bestått av det vante….

Tyfonen har gjort opp til flere forsøk på å koste bilen fri for snø. Men siden hun visstnok har en «møkkatelefon som slår seg av hver gang temperaturen går mot null og hun faktisk er på jobb» er vi nå enige om at vi tar hjemmekontor. Sist gang ho var ute ble hun så forbanna at «ho kjitta hele hælvetes kosten» over gårdsplassen. Så ble ho sinna fordi ho ikke fant den igjen med en gang. Jeg satt trygt i senga og observerte. Logret skikkelig når hun kom inn.

Men ikke la deg lure. Jeg kan gi beskjed og forsvare disse vindkastene ved behov. «I Will always love youuuuuuu»»!»

Og det er altså så hyggelig å være på fjellet! Lufta er klar og ren. Menneskene hilser blidt og sier «halloien» på tur. OK, det siste er ikke helt sant men jeg har ikke blitt angrepet og da anser jeg det for å være vellykket. Men akkurat nå kan vi ligge tett inntil, tenne lys og nyte roen. Ok, stryk det siste. Tyfoner snakker på inn- og utpust OG klaprer på tastaturet. Men det er bare oss to. Og det er veldig koselig. Etterpå skal vi gå til mamma. «Det får bli dagens tur» sier Tyfonen. Skjønner godt at man sier man trenger ferie etter ferien…..

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook