En sliten og redd pusekatt ventet på oss da vi ankom Kosekroken lørdag kveld. Da døren åpnet seg spratt han inn. Ja, for det viste seg være en gutt. Under sofaen, akkurat som «Lånepusen» gjør.
Vi fikk tatt bilde av han og la det ut på to lokale sider:
Noen som savner denne pusen? Redd, men kontaktsøkende, og ser altfor dyr (og usikker) ut til å være ute alene. ?
Etterlysning på Facebook
Litt googling viste nemlig at dette kunne være en «Hellig Birma» eller «Ragdoll.» Og disse koster fort 11.000 kroner. Tiden gikk og jeg søkte medlemsskap i «mistet katt» sider på Facebook og bildet ble delt og delt.
Folk forsøkte sikkert være snille, men å ta med en skremt katt i bil uten bur er bokstavelig talt en ulykke som venter på å skje. Det gjør jeg faktisk ikke. Ikke forsvarlig for hverken katt, sjåfør eller den stakkaren som skal forsøke ha et forskremt dyr på fanget under transport. Men en telefon til Dyrebeskyttelsen senere var det en dame på vei med mobil chipleser.
I mellomtiden disket vi opp med mat, vann og en særdeles kreativ kattekasse. For Dyrebeskyttelsen har ikke akuttmottak og de hadde ingen ledige fosterhjem for tiden. Vi sa ja til å ha katten over natten i påvente av eier.
Men før vi kom så langt ringte en dame og så hun hadde ropt på katten sin. Han brukte aldri gå noe sted, men nå fant hun han ikke. De hadde sett bildet da det ble lagt ut, men hun kjente han ikke igjen. Ikke var han redd og forskremt heller, tvert i mot tillitsfull og kjærlig.
Og etterhvert som tiden gikk i Kosekroken fant også denne rakkeren både ro og hvilepuls. Og jeg fikk undersøke kjønn, sjekket kropp for bitt og flått, og masse kos selvsagt. Han durer som et lite kraftverk!
Nå vet vi hvor han bor. Han heter forresten ikke «Katt» som vi kalte han men «Puma.» Og ble lykkelig gjenforent med eieren rett før avstemmingen til Grand Prix satte igang. En liten solskinnshistorie der, altså.
Følg meg på Facebook |
Pingback: Redd, men kontaktsøkende! -
Å!
Så søt han var!
Han var heldig som bestemte seg for å besøke akkurat Kosekroken da! Kanskje han hadde hørt rykter om de andre dyrene som har blitt så godt passet på der? At han ville sjekke selv? Og jammen for en fin oppvartning han fikk.
Godt å høre han fant sin eier likevel da. Borte bra, men hjemme best, ikke sant?