Jeg hadde ingen planer når jeg ankom Kosekroken. Men så kom takkekortene i postkassa. Da visste jeg hva jeg skulle gjøre.
Ivrig åpnet jeg. Jeg synes de ble veldig fine. Håper mottagere synes det samme. Jeg sendte en Snapchat til noen utvalgte mottagere.
Konfirmanten har godkjent tekst og bilder, i den grad man noensinne blir fornøyd med bilder av seg selv, så lar vi det være med det.
Nei. Hun skrev ikke navnet på konvolutten. Det var overraskende mange som mente hun skulle det. For hverken Ida, eller meg, er det viktig hvem som skriver navnet på en konvolutt. For oss begge er det viktig å takke. Enten personlig eller med et kort. Kanskje begge deler.
Skriv det på «skilsmisse- barn» kontoen. Det er ikke der slaget står. Tro meg. For henne, og meg, var det større at hun reiste seg og takket de som kom på dagen. Resten av kortene blir gitt personlig av enten meg eller henne. Tenker vi setter streken der.
Følg meg på Facebook |  |
Takkekort … der minnet du meg på noe! Det må jeg lage og.
Er sikker på at det ble kjempefine kort og ikke minst bilde av konfirmanten ?
@linn: hun er virkelig vakker. Og teksten er hjertenær. ❤️
Pingback: Radio, takkekort og sol -