Det finnes ikke lenger et skap uten tellekanter. I alle skuffer råder det en sirlig orden. Selv bæreposene blir brettet (det viste seg at fastlegen min også gjorde det, så da ble vi enige i at det var medisinsk forsvarlig og ikke grunn for innleggelse på psyk).⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀For når du holder………..
«Hvordan gikk turen» spurte hun. Og jeg følte meg egentlig ganske mislykka. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle starte, så jeg forklarte hva jeg gjorde og hva som skjedde.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀«Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle være inne bak låst dør senest halv elleve. Skjenking slutter tolv og jeg………..
Det er fredag og egentlig skal jeg bare slappe av siden alle sier at jeg kommer til å gå på en smell fordi jeg har kjørt meg (for) hardt før konfirmasjonen. Men igjen kjenner jeg på en ny frykt. Igjen går jeg «all in.»⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀For hvordan blir det egentlig å fly………..
17.oktober arrangerer jeg konfirmasjon for Vilde. Jeg skal alene sørge for bordplassering, møte med hotellet, bestilling av blomster, ordne to bunader og jeg har en Kystdrakt som nå er ubrukelig. Vi har oppmøte halv ti ved Oslo rådhus og selve konfirmasjonen starter tolv. Får vi plassert alle gjestene og hva………..
Jeg har en fantastisk psykolog jeg fikk hjelp av tre dager etter jeg kom tilbake til Lørenskog. Hun ringte meg ofte i starten. Hun lyttet og lyttet. Jeg kavet med alt som kunne ha skjedd, hva jeg burde gjort, hva jeg tenkte, jeg var nåla i en gedigen høystakk. Jeg………..
«Og du vurderer vel ikke nå og IKKE ta en pille i kveld» sa hun og minnet meg på at jeg hadde nå vært tre uker uten mer enn to timer sammenhengende søvn. Utrolig hva slike leger husker, faktisk! Måtte jo innrømme at tanken mer enn hadde streifet meg. Så………..
Jeg skulle hjem men ombestemte meg rett før avkjørsel. Jeg skulle gå Bjønnåsen. Min topp. Mitt fjell. Og jeg skulle ikke snu meg, slik jeg nå hadde fått for vane å gjøre. Jeg gikk hele veien og stirret kun rett frem og jeg løp opp. Jeg kom opp og jeg………..
Det har blitt 8.oktober. Jeg gikk tur i skogen. Jeg klarte ikke gå hele Blåløypa for jeg så bokstavelig talt spøkelser på høylys dag. Men det var godt for meg allikevel. Å se at det bare var spøkelser og ikke noen jeg trengte å drepe. Å komme meg ut på………..
Først ut var legene, i flertall, som alle visste hvilke knapper de skulle trykke på. Alle tre visste at jeg virkelig misliker piller. Alle tre visste at jeg ikke likte enkle løsninger. Alle tre var også særdeles samstemte på at det var dette disse pillene var laga for. Når kroppen………..
Etter tre uker hadde jeg nesten ikke sovet eller tatt til meg næring. Hver gang jeg la meg banket hjertet så vanvittig høyt at jeg ikke klarte tyde hva jeg tenkte. Om jeg slumret våknet jeg av at jeg hylte og nesten sto i senga. «Hva er det du tenker………..
