Jeg har vært på konferanse. Det var mange som sukket og uttrykte sin misunnelse da jeg fortalte destinasjonen. Strömstad Spa. Hotellet var virkelig flott. Maten var kjempegod. Det ble servert vin til middagen. Jeg kunne trekke meg tilbake til en flott leilighet (med havgløtt og egen terrrasse).
Det dere ikke ser på dette bildet er hvor tidlig jeg sto opp og forsøkte dytte ned en frokostgrøt (uten granateple, takk Vilde). At selv tre kopper kaffe ikke kunne overvinne smale glugger og en trøtthet som nektet forlate kroppen. Men det sies at penger ikke kan kjøpe lykke (gjerne fra de som har nok fra før). Jeg kan si at jeg var like trøtt, men det er bedre å være trøtt i pene omgivelser.
Det er kanskje lett å glemme, når man ser på bildene, at man faktisk er på jobb. Her har vi sjekket oss inn på konferansen, stand er satt opp, vi svarer på eposter, snakker med kunder på telefonen som ikke aner hvor lenge vi skal være på jobb. Det er en del av jobben vår. Service og tilgjengelighet.
Konferanse – begge sider av medaljen
Vi går rundt med en tag rundt halsen. Enkelt for andre å kjenne igjen. En annen del av jobben er å være sammen. Snakke, gå innpå helt ukjente mennesker, presentere deg, forklare hva du gjør, hvilken rolle du har, høre hva den andre svarer, og gjerne klare lage en mental katalog over hvem du har snakket med som kanskje kan være av interesse for den andre. Hjelpe hverandre bli bedre.
Det er ikke vanskelig. Det er ikke rakettforskning. Men jeg blir i hvert fall sliten når jeg har sittet i en konferansesal med 179 andre en stund. Den konstante summingen. Tematikken som blir presentert er bra, jeg skal komme tilbake med en tanke jeg gjorde meg underveis i et senere innlegg, det er også menneskene rundt.
Jeg pakket med meg badedrakt. Sånn tilfelle rottefelle. Det var satt av tid til relax mellom konferanse og festmiddag. Men jeg havnet i senga. Alene, vel og merke. Det at alle hopper til sengs med hverandre på slike seanser er virkelig ikke min opplevelse.
Planlagte pauser – som ikke gikk som de skulle
Men det var en Ida som skulle på konfirmasjonsleir som var på plyndringstokt i Kosekroken, så jeg var på support. Den halvtimen jeg skulle sove hørte jeg på planlegging av sminke, ga tips om tilnærming av nye mennesker, støttet hennes strategier i forhold til noen mennesker som pekte seg ut på introduksjonsmøtet sist fredag og ikke minst gledet meg med henne.
Men jeg fikk tid til å bade i tyve deilige minutter i et badekar som ikke trengte ekstern lufttilførsel. I tillegg tømmes denne av seg selv, med en sånn propp. Det vet man å sette pris på. Jeg overrasket selv meg selv at jeg ble klar i tide. Det tok eksakt 23 minutter fra jeg reiste meg fra badet, skylte hår fri for hårkur til jeg var på vei ut døra i kjole, sminket og FØNET hår. Sistnevnte skjer egentlig kun hos frisør.
Konferanse – begge sider av medaljen
Arbeidsdagen min var slutt klokken to den natten. Jeg sov ikke til to neste dag. Konferansen startet klokken ti. Da var frokost fortært, rommet sjekket ut og bagasjen i bilen. 14:00 gikk vi ut og startet hjemreisen. Underveis var det et bilbytte før jeg kunne møte en stressa Vilde før UKM. Det var flaks at jeg kom når jeg gjorde, for hun hadde ikke på seg riktig klær.
Vilde: Mamma, jeg trenger visst en hvit topp?
Mamma: Lang eller kort arm?
Vilde: Lang
Mamma: OK, er der om fem!
Så der gikk man fra å snakke om og med «Kong Salomo’s og hans kontrakter i hundre millioners klassen» til kassa på Cubus på to timer. Mamma, hundre prosent, det er ikke noe du bare er når samværsavtalen sier. Det er den viktigste jobben jeg har. Men jeg skal skrive noe om like barn, senere, leker de alltid best?
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Konferanse – begge sider av medaljen