Ingen har dødd av en skive til middag.

Jeg ble tipset, eller fikk et ønske, av en leser om å skrive litt om tenåringene igjen. Rettere sagt litt om hvor de er og hva de driver med.

Jeg har alltid kjørt «åpen dør» politikk. Det betyr at ungene nesten alltid med sikkerhet kan svare «ja» om noen lurer på om de kan overnatte eller være med hjem etter skolen.

Når tenåringen din er borte, dobbeltsjekker du at de faktisk er der de er? Plukker du opp telefonen spør om det er greit og når eventuelt henting skal skje? Kommer du innom når du henter, eller sender en melding etterpå, og tar tempen på hvordan det gikk?

Vi handler mye i Sverige. Det er jeg glad for når ungdommene bestemmer seg for å sjekke hvor mye brus de kan dunke ned i løpet av en film. Det ville aldri falle meg inn å nekte dem god mat når de er her, da tar jeg heller en skive sjøl mens jeg lager middag til dem. Det er ikke alltid jeg har planlagt middag til en bataljon. Det går også greit. Ingen har dødd av skive til middag. Ingen går sulten. Ei heller jeg.

Men jeg kjenner jeg blir litt skremt når jeg hører «jeg vet aldri hvor hun er.» At hun er tenåring er ingen unnskyldning. Jeg sier ikke at du skal installere en chip i nakken, selv om det kan være fristende, men noe kontroll må du faktisk ha.

Eller «han kommer nok hjem når han blir sulten.» Han gjør ikke det. Han spiser der han er og du aner ikke om han har spist en sjokolade i løpet av dagen eller en skikkelig middag.

Og vær så snill, tenk litt begge veier. Jeg har nok, ikke mye men nok, men det er det ikke alle som har. Det finnes de der ute som har småsøsken som ikke sover. Har en lønn som knapt nok rekker til en måned. Som sier ja når de burde sagt nei. Åpne opp øynene og ta din del av ansvaret.

Man fører ikke regnskap i vennskap. Men inviter andres barn hjem til deg, lag noen store middager, legg ut madrasser og ta din del av dugnaden. Bli kjent med vennene deres. De er faktisk veldig kule.

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook