I pressen

Under finner du utklipp og utdrag fra diverse artikler vi har bidratt til:

Det siste Anja (45) husker er at hun gikk ut av en bil – så våknet hun på sykehuset

– Jeg skulle gå over veien og i det neste øyeblikket våkner jeg opp på sykehuset og roper: «Jeg trodde at jeg var trygg», sier Anja Holt.

I september i fjor var hun i et bryllup i Tromsø. Da festen var over, ble hun kjørt tilbake til hotellet av en bekjent.

Hennes siste minne fra kvelden, er at hun skulle gå over veien for å komme seg til hotellet.

I omtrent ett år har hun lurt på hva som skjedde. Det kan det hende hun aldri får svar på, fastslår Anja.

– Det er ingen som har meldt seg, og det var heller ingen overvåkningskameraer akkurat i det området hvor jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bare dukket opp på legevakta og jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg kom meg dit, sier hun.

Kutt i panna

På sykehuset i Tromsø blir Anja tatt hånd om. Hun har fremdeles på seg bunaden hun hadde på i bryllupet, og våkner opp til at hun har blod på seg.

Blodet kommer fra et kutt i panna.

– Jeg var kjemperedd siden jeg ikke visste hva som hadde skjedd. Det første man tenker når man er kvinne, er om det er noen som har prøvd å overfalle eller voldta meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Anja ble undersøkt av legene, men det var ingenting som tydet på at noe mer alvorlig hadde skjedd.

Slik beskriver legen hvordan Anja var da hun ankom sykehuset:

«Ved innkomst i akuttmottaket er hun blodig i ansiktet, håret og store deler av bunaden. Har fått strips over to kutt høyre side av pannen. Fremstår engstelig og gråtlabil.»

– Jeg har vært i kontakt med politiet, sykehuset og legevakten i etterkant for å høre om de vet noe mer om hva som kan ha skjedd, men det er ingen som kan si noe, sier Anja.

Etter å ha vært på sykehuset i et par døgn, ble hun hentet av et vennepar som kjørte henne til flyplassen.

Da hun kom hjem til Lørenskog igjen, begynte hun å gruble mye over hva som potensielt kan ha skjedd.

– Jeg laget meg et skjema over ulike scenarioer og begynte å vurdere alle mulige årsaker.

Anja har vært i kontakt med politiet, men valgte ikke å anmelde forholdet siden hun ikke har noen bevis eller vitner som har meldt seg.

– Hva tror du selv kan ha skjedd?

– Jeg tror at jeg har blitt slått ned av noen. Kanskje har jeg kommet i prat med noen som har blitt aggressiv, men det blir bare å spekulere, sier hun.

Redd for å gå ut i mørket

Anja husker godt den dagen hun kom hjem fra Tromsø.

Hennes eldste datter på 18 år var hjemme og sto på badet og pusset tennene.

– Hun fikk seg litt av et sjokk da hun så meg. Det hadde kommet blod gjennom plasteret jeg hadde i pannen etter at sykepleierne hadde stripset meg. Jeg så ikke ut, sier hun.

Rollene ble plutselig snudd på hodet. Datteren måtte ta seg av henne og vekke henne hver time for å sjekke at hun var ved bevissthet.

Hun måtte også spørre moren om enkle ting for å sørge for at hun husket hva hun het på grunn av hjernerystelsen hun hadde pådratt seg.

– Jeg ville ikke gå ut på lenge og tenkte at jeg ikke klarte å være en ordentlig mamma, forteller Anja.

Det tok ikke lang tid før hun ringte til fastlegen som familien har hatt i mange år. Anja fikk både time hos legen og til psykolog, og hun forteller at hun har fått god hjelp fra dem det siste året.

– Jeg sjekket hele tiden om at døra var låst og at vinduene var lukket. Jeg ble også veldig redd for å gå ut i mørket, forteller hun.

Ble sykmeldt

Anja bestemte seg for at hun ikke skulle la redselen definere livet sitt. Sakte, men sikkert begynte hun å gå turer igjen.

I starten klarte hun ikke å gjennomføre en gåtur hun hadde planlagt. Det tok også lang tid før hun klarte å gå tur i skogen og høre på podkast.

– Det tok opptil tre måneder før jeg klarte å gjennomføre hele runden jeg alltid har pleid å gå, sier hun.

Som følge av hjernerystelsen, klarte hun ikke å konsentrere seg. Hun måtte derfor sykmelde seg fra jobben.

Strikking ble en fin hobby som hun har hatt mye glede av, forteller hun.

Anja er takknemlig og glad for all hjelpen hun har fått fra sin fastlege og forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune. Uten deres hjelp, er hun ganske sikker på at hun ikke hadde vært der hun er i dag når det gjelder hennes psykiske helse.

Å sove og spise var noe hun slet med lenge. For i det hele tatt klare å sove ordentlig, måtte hun starte på sovemedisiner.

– Jeg er ikke en tilhenger av lettvinte løsninger, så jeg sluttet med det etter tre dager. Det tok lang tid før jeg klarte å sove hele natten og jeg gjennomførte søvnrestriksjon i 11 uker, etter anbefaling fra psykologen.

Etter ett halvt år, begynte hun å gradvis å jobbe igjen.

– Målet mitt var at jeg skulle komme tilbake i jobb og få hverdagen tilbake igjen så fort som mulig. Jeg klarer fremdeles ikke å lese en hel bok, men målet er at jeg skal klare det, sier hun.

Nå lever hun godt med at hun ikke husker hva som skjedde natt til 20. september i fjor.

– Kanskje kommer plutselig minnene tilbake igjen en dag. Jeg orker ikke å gå og gruble over det så mye lenger. Jeg har lært meg å godta at jeg kanskje aldri finner ut av det, avslutter hun.

Vanlig ved hjernerystelse

Nevrolog Per Selnes ved hukommelsesklinikken på Ahus sier at hukommelsestap er ganske vanlig ved hjernerystelse, også ved mild hjernerystelse.

– Man mister da vanligvis hukommelsen for hendelsen, en liten stund i forveien og tiden rett etter. Noen har lettere for å miste hukommelsen enn andre og et mindre kraftig støt kan føre til hukommelsestap, sier han.

Han forteller videre at det er selve støtet/traumet mot hodet som forårsaker hukommelsestapet.

– Hukommelsen kan komme helt eller delvis gradvis tilbake, men det er lite trolig at man skal kunne få gjenopprettet hukommelsen dersom den har vært borte så lenge som ett år, sier Selnes.

Denne uka starter Anja traumebehandling. Selv om det er litt over ett år siden hendelsen, opplever hun fremdeles at hun skvetter lettere enn før. Å konsentrere seg over lengre tid, er også noe hun fremdeles synes er vanskelig.

14.august 2019 fikk jeg min første artikkel publisert i Nettavisen!

For ei lita jente fra Halden var det «ganske stort.»

Link til innlegget «De praktiske utfordringene med delt bosted»

Link til innlegget om «Slik er det følelsesmessig for barn å ha delt bosted»

2016 – artikkel i KK om julefeiringen i to hjem!

Link til artikkelen «Tobarnsmoren Anja er lei av å høre at det er synd på skilte foreldre som ikke får feire jul med barna sine«

Tobarnsmoren Anja er lei av å høre at det er synd på skilte foreldre som ikke får feire jul med barna sine

– Da en bekjent hørte at barna skulle feire jul med faren sin, sa hun «Stakkar dere, skal dere ikke få feire jul sammen?». Dette gjorde meg forbanna! 

Mange skilte foreldre har feil fokus når de skal feire jul uten barna sine, mener tobarnsmamma Anja Holt.

På bloggen sin tar hun til orde for at foreldre bør slutte å syte over at de ikke får feire jul sammen med barna sine.

Innlegget ble inspirert av en kommentar hun fikk fra en bekjent i fjor.

– Da vedkommende hørte at barna skulle feire jul sammen med faren sin, sa hun «Stakkar dere….skal dere ikke få feire jul sammen?!». Dette gjorde meg eitrende forbanna fordi vi har kommet frem til en løsning som fungerer for oss og det er faktisk ikke synd på ungene våre!

– Jeg reagerte også på at hun sa det slik at jentene mine kunne høre det, de skal jo ikke ha dårlig samvittighet for et valg som er tatt og som er avklart og greit, sier hun.

Helt greit å gi fra seg «sin» jul

Døtrene Ida (13) og Vilde (11) skal i år som i fjor feire julen sammen med faren sin og besteforeldrene som bor i Spania.

Selv om de i utgangspunktet har en delt samværsordning, synes Anja det er helt greit å gi fra seg «sin» jul.

– Hvis ungene har lyst til det, så er det deres valg. Jeg skjønner godt at de vil tilbringe to uker sammen med besteforeldrene sine som bor der og jeg synes det er viktigere at de klarer å holde den kontakten enn at jeg skal kjempe for den ene kvelden. Det viktigste for meg er at de får en kjempefin juleferie. Når de har det godt så har jeg det godt også, sier hun.

Hun forstår at ikke alle foreldre vil finne det like lett å frivillig gir bort «sin» julaften, men mener foreldre bør fokusere mer på barna og ikke seg selv.

– Jentene har tidligere spurt om jeg er lei meg når de ikke er hos meg, og da har jeg innrømmet at det i starten var litt rart. Jeg synes man kan være ærlig på det, uten å la barna dra avgårde på juleferie med dårlig samvittighet og vondt i magen. Jeg fortalte dem også at når de er borte, gjør jeg ting de ikke synes er gøy, som å besøke venninner som ikke har barn eller å dra på shopping som de allikevel ikke liker. Dette forstår de og de synes det er greit.

Enkelte foreldre fokuserer for mye på seg selv

Heine Vihovde Vestvik er familieveileder og forfatter av foreldrebøkene i «Den lille-serien», blant annet «Den lille tilknytningsboka».

Han tror noen foreldre kanskje fokuserer litt for mye på hvordan de selv har det når de ikke får feire jul sammen med barnet sitt. Enkelte uttrykker følelsene sine for å få litt trøst eller sympati fra barna.

– Men disse foreldrene gjør det nødvendigvis ikke med vilje, men som en integrert del av sin personlighet. Det kan bare være et lite sukk, et trist blikk, eller en bisetning med «så går jeg bare til meg selv jeg da» som utløser bekymringen hos barnet.

Men jeg har ikke inntrykk av at dette gjelder et flertall, absolutt ikke. For det meste er foreldre ganske flinke til å være større og sterkere i slike situasjoner, legger han til.

– De fleste jeg har snakket med om dette synes det både er litt vanskelig og trist å feire jul uten å få være sammen med egne barn. Spesielt de som opplever det for første gang kan godt grue seg til hvordan dette blir. Det er ofte selve julekvelden, med all den felles glede og magi som denne kvelden har, de fleste gjerne skulle ha delt med sine barn hvis de kunne, sier han.

Unngå å dele følelsene dine med barna

Selv om man kan bære på disse følelsene, mener han det ikke er en god idé å dele de med barna sine. Selv ikke større barn.

– Hovedgrunnen er at du ikke har lyst at barna dine skal gå rundt i jula og bekymre seg mer for om du har det bra enn de gleder seg over jula. Barn er utrolig sensitive og lojale overfor foreldre, og selv om de kanskje ikke viser det utad, kan de være preget av slike tanker, sier han.

– Da er det bedre at du snakker om dine følelser med en god venn, eller egne foreldre. Du kan heller fokusere på at barnet selv vil savne den andre forelderen i julen, og prøve å gi rom for barnet til å snakke med deg om dette. Hvis barnet skal få en god jul, trenger det at du sender det avgårde til den andre forelderen med gode ønsker og et smil, og at du heller viser savnet ditt når de kommer tilbake til deg i form av en god kos.

Han sier det heller ikke er nødvendig for skilte foreldre å overkompensere eventuell dårlig samvittighet over familiesituasjonen med ekstra store eller flotte gaver.

– Barna trenger det ikke. De har det mest sannsynlig fint og koser seg, og du kan glede seg over det. Da er det bedre at du lener deg litt tilbake, åpner en gave og tar litt vare på deg selv isteden. Det har du helt sikkert fortjent.

– Ikke ødelegg julen til ungene dine!

Selv skal Anja tilbringe mye av julen sammen med sin egen mor, noe alle setter stor pris på.

– Jeg har selvsagt gjort mye juleforberedelser sammen med barna, vi har pyntet til jul, vi synger julesanger i gatene og har pakkekalender. Men når de reiser til Spania, sitter jeg ikke alene i leiligheten min og gråter, sier hun.

DNT plukket oss opp sommeren 2016! Link til artikkel «Dra på hyttetur«

Lørdag 30.juli oppfordrer Den Norske Turistforening alle til å være med på hyttetur. Målet er å vise at du verken trenger å dra langt eller ha egen hytte for å få den gode hytteopplevelsen.

Nordmenns  kjærlighet til turgåing og natur gir også en særnorsk interesse for hytteliv. Omkring halvparten av oss eier eller har tilgang til hytte eller fritidsbolig, i følge tall fra SSB. Men du trenger ikke å eie egen hytte for å dra på hyttetur. Lørdag 30.juli inviterer DNT til den store hyttedagen.

– Vårt mål er at alle som vil skal bli med på hyttetur. Har dere ingen hytte å dra til? Bygg deres egen! Alt som trengs er ett par pledd og noe å henge det over.  Det er også mulig å besøke en av de over 530 DNT-hyttene eller kystledhyttene rundt om i landet. I fjor hadde vi nesten 410 000 overnattingsdøgn på DNT-hyttene, og det er plass til mange flere. På ut.no kan du søke opp og besøk den hytta som ligger nærmest i kilometer, foreslår generalsekretær i DNT Nils Øveraas, som også oppfordrer til å dele bilder fra turen med #hyttetur og #mittlekeland.

Ta verdens største lekeland i bruk

Anja Holt og jentene hennes på 11 og 13 er flittige brukere av sitt nærområde og tar deler av sin ferie hjemme. Da barna sa de ville ut og overnatte brukte de en gapahuk i skogen rett ved huset.

– Det ble en utrolig kul opplevelse for alle tre. Med mygglys og varme klær ble det veldig god stemning når vi lå ute og lyttet på lydene. Å være ute gjør at vi er sammen på en helt annen måte enn hjemme, hvor det alltid er avbrytelser, forteller hun.

Hun har ett råd til familier som lurer på hva de skal finne på i ferien.
– Gå ut. Dere trenger ikke gjøre det så komplisert, en enkel middag med pølser er lov av og til. Og husk at det ikke er feigt med myggspray og lue, ler Holt. 

Slik får dere en fin hyttetur

•  La barna lete og finne frem til et sted de har lyst til å dra på hyttetur i nærområdet 
  
• Kanskje har dere en DNT-hytte i nærområdet? Bruk www.utno  og søk opp den hytta som er nærmest dere i kilometer
  
• Ingen hytte i nærheten? Slå opp telt eller bygg en hytte av granbar
  
• Finn på et navn på hytta sammen
  
• Ta med middagen ut, og når kvelden senker seg kan dere ligge og lytte til lydene utenfor, dikte historier om hva som rører seg eller lese spennende historier i lyset fra lommelykten

Flere utetips
På www.dnt.no/lekeland har DNT samlet masse gode tips til hvor barnefamilier kan dra og hva de kan gjøre. Over 5600 har allerede delt sine tips og turmål under emneknaggen #mittlekeland.

Link til innlegg i Romerikes Blad

Link til innlegg i Romerikes Blad

Intervju om hjemmeferie. Romerikes Blad med #hjemmeferie 11/6-2015

Trygbloggen oktober 2014

Har du hørt om behandlingsforsikringen til Tryg? Ikke det? Vel, da bør du lese historien til Anja Holt. Hun fikk prolaps og så for seg en lang sykehuskø…
– Min saksbehandler i Tryg behandlet meg som et ekte menneske. Jeg var usikker og redd etter at jeg fikk påvist prolaps. Vedkommende brydde seg oppriktig om å hjelpe meg, og hadde et kundefokus som var fantastisk. Jeg var redd for å bli behandlet som et nummer i rekken. Heldigvis så dere mennesket bak saksnummeret, sier Anja Holt.

Fikk prolaps
For fem måneder siden fikk Anja Holt fra Fjelhamar vondt i ryggen. Smertene ble verre. I juli fikk hun påvist prolaps i ryggen. Dermed ble hun ble sendt rett inn i en sykehuskø, hvor mange stod foran henne for å bli operert. Men heldigvis hadde hun, via arbeidsgiver Norges Eiendomsakademi, behandlingsforsikring hos Tryg Forsikring.

– Jeg fikk beskjed i fjor, etter min første prolapsoperasjon, at om jeg måtte operere en gang til, at jeg ikke fikk kikkehull men større sår med lenger rekonvalens. Vel, jeg ble sendt til de beste og de klarte faktisk å utrette mirakel. Takk til min kundebehandler i Tryg som sendte meg til de rette folkene, sier Anja.

Første møte med behandlingsforsikring
Anja forteller at behandlingsforsikring i hennes tilfelle var den gull verdt.

– Fra jeg meldte om skade til jeg lå på operasjonsbordet tok det ikke mange ukene. Jeg var ferdig operert og viftet med tærne før jeg hadde time på oppfølging for ny vurdering av operasjon ved sykehuset, smiler Anja, som var tilbake i full jobb seks uker etter operasjonen.

Les mer om behandlingsforsikring her

Ekte omsorg
Anja er full av lovord til saksbehandleren som hadde saken hennes.

– Fra jeg tok kontakt med dere har alt gått på skinner. Takk til den som mottok min første samtale og trøstet meg når jeg gråt og var lei meg. Takk til den som fulgte meg opp og fanget opp at e-posten med rekvisisjonen ikke kom frem første gang. Takk til den som fikk meg inn på Oslofjordklinikken. Og takk til den som ringte meg opp før å høre om operasjonen hadde gått bra og om jeg ønsket assistanse til opptrening etterpå. Jeg har bare blitt møtt med respekt, varme og ekte omsorg.

Om jeg har anbefalt dere? You bet! Jeg håper salgsavdelingen deres opplever et hopp! forteller Anja.

Hva kjennetegner verden beste?
Tryg Forsikring har satt seg et hårete mål om å bli verdens beste forsikringsselskap. Det handler mye om trening, feiling og høre hva kundene er opptatt av. Anja er klar på én ting: Gjør det enkelt.

– I ryggmargen skal det ligge en refleks om at kundene skal bli hørt og få de ønsker – samt ikke visste hva de ønsket. Kort sagt handler det om å bli sett. Slik jeg ble. Skal Tryg bli verdens beste, håper jeg at alle i kundefront har denne unike egenskapen. Da blir selskapet et fantastisk sted å være kunde, sier Anja.

---

Link til artikkel om » Vi vasker på oss sykdommer»

– Her i huset har barna spist sine mengder med sand, spøker Anja Holt (38) tørt mens hun ser på døtrene Ida (11) og Vilde (9), som håndterer lekeapparatene på lekeplassen. Apparatene er plassert i en diger sandkasse, som er like populær hos naboenes katter som for barna hennes. Noe Anja tenker er mye av grunnen til at noen voksne ikke vil la barna sine leke i sandkasser.

I skrivende stund er artikkelen delt 90 ganger via Facebook. 249 mennesker likte artikkelen og kommentarfeltet er faktisk ganske bra både her og på ABC Nyheter sine egne sider. Klikk.no på Facebook fanget den også opp, så ja den blir lest.

Det er jo alltid en fare når man tar steget og lar seg intervjuet har jeg skjønt og sett nok av. Delte meninger vil det alltid være, det får verden fremover for de som vil den veien. Men som sagt, her foregår det aller meste i sømmelige former.

Jeg synes det er flott at det blir satt fokus på dette. Jeg vet at mange mener jeg rydder og ordner for mye. Men det er ikke det fokuset på artikkelen, eller det jeg baserer mine synspunkter på, eller det forskerne mener. Det handler om at vi vasker oss i hjel og spriter ned hendene hjemme.

Rent og ryddig er ikke det samme som at man ikke tillater lek ute eller må sprite hendene hjemme når ingen er sjuke. Det er forskjell på hygiene på sykehus og et hjem med barn.

Det betyr ikke at jeg liker at det er skittent på bad og kjøkken som er “hygienerom” for meg. Ungene får heller ikke lov til å ligge i senga med ytterklær. De bader eller dusjer på kvelden. Vi vasker klær. Ferdig snakka, hehe.

Jeg er veldig fornøyd med artikkelen, hva tenker du?

Vi har vært intervjuet i Mammanett. Denne ble republisert i 2014 noe vi syntes var moro.

2013-03-13 var vi første gang i KK!

Husarbeid: Dette kan du forvente at barnet klarer i ulike aldre

I en undersøkelse som ble gjort for Dagbladet for noen år tilbake, kom det frem at rundt halvparten av alle norske barn slipper unna husarbeid. Kan en av årsakene være at vi starter for seint med å implementere disse vanene hos barna våre?

Undersøkelsen viste at kun 55 prosent av norske barn hadde faste arbeidsoppgaver hjemme. Ofte starter man ikke med faste gjøremål før ungene er rundt 10 år gamle, men vil det bli lettere for de voksne å innføre dette om man har startet litt før?

• Barna våre har alltid vært med oss når vi har gjort ting. De hermer jo gjerne etter foreldrene sine, forteller tobarnsmamma Anja Holt. Hun har latt døtrene, Ida på ni og Vilde på syv år, få gjøre enkle arbeidsoppgaver allerede som smårollinger. I dag ser de to jentene det som helt naturlig å hjelpe til hjemme, og Anja er overbevist om at det har en sammenheng med at de startet når de bare var et par år gamle.

– Ja det tror jeg, når ungene starter tidlig får de det “inn i hendene”, og med det mener jeg at de vokser med oppgavene. Man kan jo ikke gi dem kokkekniven som første kniv i en alder av ti år, man må starte i det små. Et annet eksempel er når det gjelder rydding. Da de var små ryddet de kanskje bort en ting, mens jeg tok ti. Gradvis har de tatt på seg mer og mer ansvar. I tillegg har de utviklet en forståelse for at ting tar tid, og at hvis alle gjør litt så kan vi kanskje kose oss sammen samtidig.

Ikke vær perfeksjonist!

Om du ønsker at barna dine skal ta del i husarbeidet, er det viktig at du legger dine egne perfeksjonistiske tendenser til side. Tål at det kanskje blir mer rot enn ryddig når de minste barna deltar i arbeidet. Aksepter at det vil ta lengre tid og si ikke nei når barna viser interesse for å hjelpe til. Om det er noe du helst ønsker å gjøre selv, se om du klarer å finne en alternativ oppgave for smårollingen. Hensikten er at du skal skape grunnlaget for at de skal ha lyst til å bidra, og å lære barna å se resultater av det de gjør.

– La ungene få styre på i sitt eget tempo innenfor et gitt tidsrom, sier Anja. – Man må tåle at det går med en tallerken eller to når barna skal tømme oppvaskmaskinen på egen hånd!

Masse ros og det å gi belønninger har vært hennes beste metode for å få barna mer involverte i husarbeidet.

– Belønning kan være noe de ønsker seg, som en tur på kino, et besøk i svømmehallen eller å lage en spesiell mat de har lyst på.

En annen populær belønning er å få trene karate sammen med mammaen sin. Barna er nå blitt såpass store at de har noen faste oppgaver som å smøre matpakken selv, folde klær og rydde eget rom og loftstuen.

Men ellers styres det mest av lyst, det vil si når de har lyst på en eller annen form for belønning. Da er gjerne stuen “shinet” uten at vi har bedt om det, teppene er brettet, lys er tent og det lukter minst en halv flaske Blå JIF i hele stua, sier Anja med et smil.

Dette med å bruke penger og ukelønn som belønning er uaktuelt når ungene er små, men etter hvert som de blir større kan det være en fin motivasjonsfaktor for barna. Anjas familie har innført et pengesystem som belønner hver enkelt oppgave med en krone eller to. De får for eksempel to kroner per bærepose de selv bærer fra kjøkkenet og ut i søpla. Som en positiv effekt av dette har barna lært at det tar tid å tjene penger, og de har fått en bedre forståelse for hva ting koster. Anja husker tilbake til en episode på SATS hvor familiens yngste kunne opplyse om at bananene deres kostet litt over to søppelposer. – Ja det var pinlig, men samtidig positivt å se at de har lært noe, sier Anja lattermild.

“Arbeid er en lek” synges det i barne-tv serien Fragglene, og det finnes mange metoder for å gjøre husarbeidet til nettopp en lek. Sett på musikk mens du vasker gulvet, ta tiden på hvor lang tid dere bruker på en spesiell oppgave, se hvem av dere som først klarer å fylle en eske med leker og så videre. På denne måten kan husarbeidet faktisk bli litt morsommere både for foreldre og barn.
Dette kan de minste barna hjelpe til med:

2-3 år:

Barnet kan lære å rydde tilbake lekene sine når det er ferdig. Fine bokser eller kurver gjør jobben ekstra spennende og inspirerende for de små.

Barnet kan hjelpe til med å tømme bestikkholderen i oppvaskmaskinen (selvsagt etter at du har fjernet eventuelle skarpe kniver). Barnet vil trives med å finne hvor de forskjellige hører til i bestikkskuffen.

Å tørke støv er kanskje ikke det morsomste du vet, men gi en fuktig klut til treåringen og det vil iherdig gå i gang med oppgaven!

4-5 år:

Nå kan barnet hjelpe til med dekking og rydding av bordet. Men det er foreløpig tryggest å holde seg til å bære en tallerken om gangen, og selvsagt unngå alt som er varmt!

Å legge sammen tøy er en annen morsom oppgave for fireåringen. De klarer fint å folde enkle tekstiler som håndklær og trøyer. Å finne matchende sokker kan være en artig utfordring! Som foreldre får man bare akseptere at standarden i utførelsen kanskje ikke er optimal ennå, det viktigste er at barna føler ansvar og glede over deltagelsen.

Andre typer husarbeid for barn i denne alderen kan være å vanne blomster, være assistent under matlagingen og å re opp senga si.

6-8 år:

Når barnet er lang nok til at det rekker opp til søppeldunken/søppelcontaineren, kan det hjelpe til med å ta ut avfall.

Barnet kan nå få hovedansvaret for å rengjøre sitt eget rom, både når det gjelder støvsuging, støvtørk og generell rydding.

Å lage sin egen mat er spennende og kan inspirere ungene til å smake på nye matvarer. Barnet er nå gammelt nok til å kunne lære seg å lage enkle matretter under oppsyn av foreldre.

Barn i denne alderen kan også hjelpe til utendørs, med å luke ugress og rake plenen.

Jeg og Anette har blitt intervjuet, tatt bilder vært publisert i bladet Fit Living som senere ble republisert i  bladet “Slank” *