Enkle gleder

Det er noe som heter enkle gleder. Det er kanskje et annet ord for at man er et enkelt menneske, men det trenger ikke være negativt (i min bok). Det kan være så enkelt som å spise nystekt brød til å gå en tur mens sola skinner. Det er to gleder jeg setter høyt for tiden. Selv om turene ofte blir brukt til å ringe kolleger eller kunder og skiva spises ved benken. Jeg tviholder på det. Dessuten ser jeg jentene opplever det som utrolig positivt. Det er viktig for meg å gi de noe positivt nå. Det var ingen som spurte om de ville ha hjemmeskole heller. Vi gjør alle så godt vi kan med det vi har.

Jeg for min del blir så glad når jeg ser ting som spirer. Blomster, trær, gress eller plantene i blomsterbedet. Dette treet sto i Lillestrøm, jeg elsker japanske kirsebærtrær! Og noen dager har man bare tid til å kikke og fokusere på ting som er bra. Det ble at jentene er friske og kom seg greit igjennom dagens pensum, nybakt brød, blomster og at bilen gikk igjennom kontrollen.

Helgen skal brukes til hvile. PC skal pakkes vekk. Skoledagene med jentene er tøffe. Ikke fordi de er spesielt krevende, men det er krevende å gi det de trenger i tillegg til mine krav om leveranse.

Jeg synes ikke hjemmeværende (ofte mødre) fortjener noe mer fanfare enn andre. Jeg vil ikke fremstå som en sutrete alenemamma, for jeg sutrer ikke, men jeg tør påstå jeg har en nokså tøff uke bak meg .

Jeg står opp tidlig for å få unna noe av mine jobb før ungene blir vekket. Jeg lager frokost, ofte baker jeg rundstykker eller lager grøt, med PC ved siden av meg og får unna nattens eposter.

Når frokosten er inntatt er det å sette igang jentene med sitt. Da åpner det seg gjerne en time for meg til min jobb. Nei, jeg får ikke «jobbet i fred» men det er viktigere at de får kontinuitet i sitt arbeid (selv om det betyr mange avbrytelser for min del).

Og da er det på tide med lunch! Da er det enten nye rundstykker eller brød, og vi prøver komme oss ut i minst 15 minutter hver for oss. Det er ikke fordi vi ikke liker hverandre, men vi bor på seksti kvadrat og ser hverandre hele tiden.

Vel inne er vi klare for en ny økt hvor jeg som regel ser over at ting fra morgenøkten er gjennomført og eventuelt ber om mer utfyllende svar. Innimellom her har vi alle webinarer og møter på Teams, Zoom og telefoner. Det er lett kaos og mye hensyn i løpet av dagen.

Vi har ingen kokk, så i mens jentene avslutter økta starter jeg på middag. PC har jeg ofte med meg på kjøkkenet, fordi jeg har en chat jeg skal være tilgjengelig på, i tillegg til telefonen, Teams og eposten.

Når jentene er ferdig med skolen pakkes alle spor etter arbeid vekk. Min PC blir flyttet inn på soverom. Jeg sjekker over lekser. Vi lufter, henger opp klesvask, rydder, ser at vi har alt vi trenger til neste dag, det er igjen på tide med en ny tur ut. Denne varer minst 30 minutter.

På skikkelig gode dager samles vi igjen i stua, enten for film eller en serie. Ungene er ikke som de andre og legger seg tidlig. Da er det som regel en ny liten ryddeøkt, lage en ny gjærdeig som skal sove på benken, programmere en ny klesvask, dusje og legger meg i senga for de siste epostene.

I mellom her ønsker jentene litt engasjement rundt sine fag i for eksempel håndarbeid (lære seg å vaske alle slags tekstiler, hvorfor ulike grader på ulikt tøy, går alt i tørketrommel og hva fjerner flekker), ernæring (planlegge og lage en 3- retters, hvilke retter liker de ulike medlemmene), heiagjeng i gymtimen (hvordan ellers få dem til å gi alt når de skal løpe 100 meter på tid), tips og triks i PowerPoint, geometriske figurer, norsk middelalder, formatering av frekvenstabeller som skal ut som stolpediagram i Excel toppet med en diskusjon av miljøvennlige og energieffektive løsninger til et mikrohus.

Jeg gjør igrunn alt det hjemmeværende gjør, i tillegg til full jobb. Men jeg poster ikke et bilde på Facebook at jeg er en superhelt. Jeg er bare en helt vanlig mamma som jobber 100% under en pandemi med hjemmeskole.

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook