En ekte fjortis

Fjorten år siden du ankom livet med brask og bram. En sann gave pakket inn i gardiner, glimt i øyet, ironi, humor, latter, kjappe kommentarer, k- pop og ikke minst klær som er oversized.

I første klasse banka du to gutter i tredje. Den tredje løp vekk. De prøvde stenge deg inne i et hjørne. Det var deres første feil.  Og den situasjonen beskriver deg fortsatt godt som person. Tre yppet til bråk og ville erte. Du ga beskjed om at du ikke var med på den leken. Du advarte til og med gutta at om de ikke flytta seg så skulle de få bank. Det var deres andre feil. De trodde deg ikke. Og bank fikk de. Du leverer det du sier.

Storesøster Ida rapporterte ved middagen samme dag. «Har rektor ringt deg, mamma?» Du lar deg ikke pille på nesa, eller noe annet sted, er det noe du ikke liker så gir du klar beskjed. Og etter advarselen så kommer det et smell. Det er helt greit. Jeg anser min oppgave som oppdrager som vellykket. Vi fikk forresten aldri noen telefon fra skolen. Var kanskje flaut for gutta å si at de hadde fått juling av ei lita blond og blåøyd jente i første klasse?

Du har plutselig blitt så stor! Ikke bare inni deg men utenpå har du blitt en lang ramp. Det gikk litt sånn over natta at alle buksene plutselig krympet. I sofaen var det bokstavelig talt mye armer og bein.

Du inviterer Kosekroken full med likesinnede med like lange armer og bein. Dere tegner kjempetisser på 2 meter i hagen (den var for øvrig knallblå og veldig synlig i snø) og vakre gravide mager.

Dere lager mye mat (men aller helst kaker). Kjøkkenet ser ofte ut som katastrofeområde. Det er greit. Dere har blitt flinkere til å rydde opp. Poeng for det! Kjøkkenet, og Kosekroken, er alltid åpen for dine venner. Det vet du, det er godt å merke. Du har hatt en kreativ spire inni deg som virkelig blomstrer for tiden. Det er vanvittig kult å se alt du produserer. Både på ark og asjett!

Jeg setter så utrolig stor pris på at du inviterer meg inn i din verden. Det være seg serier på TV, musikk eller filmer på Youtube. Du inkluderer meg i livet ditt, tankene dine, og det er så kjekt å kjenne at du innimellom «kobler deg på» også fysisk.

At det går an å være så trygg i seg sjøl som fjortis er kult å oppleve. Det betyr ikke at du bare har, eller er, solskinn. Og kanskje det er det flotteste av alt. At du tør vise meg alle fargene dine. At du stoler på meg når jeg sier at jeg tåler alt, for det gjør jeg når det kommer til deg, gjør meg som mamma ydmyk og takknemlig. Jeg tar det ikke for gitt.

Det verste med å gjøre en god jobb som mamma, den delen ingen forberedte meg på, det er dette eventyret snart er over. For når du får en så jækla bra unge, som du nå viser seg at du har blitt, vet jeg at du egentlig klarer deg helt fint uten meg om alt for kort tid.

Jeg er glad vi, eller aller mest jeg, får litt mer tid til å venne seg til den tanken. For om jeg klarer fullføre «Prosjekt Vilde» så bøyer du deg ned en dag og gir meg en sånn klem med lange armer og sier «sees» uten at jeg vet når.

Men i mellomtiden har vi en jobb å gjøre. Du må lære deg å bake gjærbakst. Saus lages på smør, mel og en væske. Du skal kunne det selv om du innimellom velger andre løsninger. Bearnaise og vaniljekrem kjøper jeg også ferdig. Du må lære deg riste klærne skikkelig før du henger dem opp til tørk. Det sparer deg for mye stryking. Bruk hansker når du vasker med Salmiakk (og den må aldri blandes i samme bøtte som Klorin). Og den dorullen…. den må skiftes når den er tom. Vi skal ta det steg for steg.

Men i dag er det din dag. Fjorten år. Ekte fjortis(s). Du er en så sjukt bra ungdom. Og jeg lar en av mine favoritt mikropoet runde av min hymne til deg:

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook