Du er den største. Du er den første. Du er den som baner vei. Da din dinosaur vokste opp, altså meg, hadde man giftekasse. I den samlet jeg alt jeg trengte til den dagen jeg skulle flytte ut. Da jeg flyttet til min første leilighet hadde jeg alt jeg trengte til skuffer og skap. Det var mange penger spart.
Det er ikke vanlig med slike kasser lenger. Men noe skal du allikevel få. Et bilde som din lillesøster har malt. Så når du en dag sitter i din første leilighet, og plutselig føler deg litt «lost» i verden, så kan du se på den å minne deg selv på at det er du ikke. Du er aldri «lost» eller alene. Du har en familie som står foran deg når du er sliten, ved siden av når du er lei og bak deg mens de heier deg frem til et mål.
For nå er du klar. Når du vil så er du klar. Vingene dine er sterke nok nå. De bærer deg så langt du vil. Militæret ga deg det siste, jeg er ikke i tvil. Du kan! Du lager mat. Du vasker klær. Du gjør husarbeide. Du kan re senger og pusse sko. Det er sånn cirka alt jeg ikke kunne når jeg flyttet.
I tillegg har du fått merke på kroppen at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Det er ikke alle slag man får som er synlig. De er uten tvil de verste. Du skiller nå klint fra hvete og snørr fra bart. Du er voksen. Du har kontroll. Og nåde den som vil tvinge deg inn på et annet spor nå. Det krever mer av et menneske enn evnen til å ha penger igjen før lønn og blande riktige ting i riktig rekkefølge for å lage en kake. Et ord, som gutta på gata ville sagt: respekt!
Det jeg vil frem til er at det ikke bare kniver, gafler og håndklær man trenger når man skal ut i verden alene. Du trenger et sett med verdier, noen fine leveregler og en trygg havn. Det har du. Nå er du voksen, Veronica min. 21 år. Verden er for dine føtter. Hva høsten bringer er det ingen av oss som vet enda.
Men vi er like spent som deg. Blir det skole i Oslo? Skal du jobbe og ta opp ekstra fag? Skal du reise? Husk å sende snap! Kollektiv, hybel eller hjemme hos mamma? Alt ordner seg! Jeg kjenner et snev av misunnelse. Du har alle muligheter foran deg. Og du får til det du vil. Inkludert vindusvask!
Jeg er vannvittig stolt av deg. Studiekompetanse, fagbrev og militæret. Du har ikke oppnådd det ved å hvile på noen laurbær. Du har jobbet, hardt og målrettet. Slikt gir resultater. Slikt inspirerer. Du har to par øyne til som ser hva du gjør. Som ser opp til deg og som vil bli like bra. Ida og Vilde har en god rollemodell i deg.
Sånn helt apropo og helt på tampen. Man blir aldri for gammel for å reise hjem på middag. Du er stor. Mye større enn meg. Men selv om du får en skokk med unger eller har besøkt alle verdens land. Husk at det er vanskelig for en dinosaur å se noe annet enn en liten jente i rosa silkepysj med blonde korketrekkere som roper på «noen.»
Du er også et av mine skip. Det gjør like vondt å tenke på at du en dag kaster loss sånn på ånkli. Hvem skal bestille pasta bolognese med sausen på siden vel vitende om at den ikke blir spist? Hvem skal lage omelett i natten når daten ikke leverer? Kjære Veronica, husk at et hjem er mer enn fire vegger. En familie er mer enn genetikk. Det er kjærlighet.
For alltid i mitt hjerte.
For alltid i mitt sinn.
Uansett hva alle andre sier.
Du vil for alltid uansett også være min.
Ps. Veronica ble 21 år 17.juli. Men hun er en dame i tiden og forventer effektivitet. Nå er hun på ferie så den fysiske gaven får vente litt til.
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Du er den største, rollemodell og forbilde! -
Åå, herregud som jeg sipper! Dere er de aller beste, takk for at dere er akkurat sånn dere er!!! Det er også det fineste maleriet jeg noen gang har sett!!! Dere er hjemme, dere er kjærlighet, dere er trygghet, og jeg er så glad i dere. Takk for at jeg alltid kan komme «hjem», jeg har jo tross alt egen nøkkel, takk for alle fine samtaler og råd, det hjelper virkelig å snakke med deg, Anja. Det er ingen andre som er så positiv og «det ordner seg» som det du er. Man finner alltid en løsning, det har jeg lært av deg. (Men det er lov å banne litt først, skrik gjerne høyt om noen er teite i trafikken for eksempel. Ja, man kan skrike fra seg når man er 1.50 høy, men man er bare søt uansett). Jeg ser så opp til deg på så utrolig mange måter, og jeg er så takknemlig for deg. Tusen tusen tusen takk, jeg elsker dere alle tre!! Gleder meg til å spise reker på «fjellet» snart <3
@Vero: Stor klem til deg! Ida viste meg Youtube video som minnet om mamma. Det var skikkelig roadrage…. hun lo så hun skrek!!!
Fine deg!
Nå ble jeg også rørt over gode ord til Veronica min?
Anja , Tusen takk for at du er du ??? Du kom inn i livet hennes da hun var liten og siden har du vært en stabil trygg omsorgsperson for Veronica gjennom årene ? En «Noen « og regne med !
Alltid inkluderende og har en åpen dør, ører som lytter og gir gode samtaler og er raus med kanelsnurrer og annet godt? Og jeg vet at du blir lyttet til … mammaen er noen ganger håpløs, men Anja vet råd og ser løsninger??
Jeg er uendelig takknemlig og glad for at hun har en god trygg havn hos deg også?
Døren er alltid åpen for dere her også?
Ønsker dere en fin dag?☀️?
Klem
@Wenche: «It takes a village to raise a child» og de kan aldri få for maneg som er glad i seg. Og i dag skal vi spise pizza!