Det er mye prat hjemme om grenser. Det være seg på utetider, leggetider og klesvalg. Det er ikke moro å sette grenser. Alle vil være likt og mange ønsker være sine barns beste venn. Husk da at det er kjærlighet i grenser.
De kler seg nesten som voksne disse jentene mine. Når de sminker seg og ordner håret ser de jo vesentlig eldre ut enn jeg gjorde på samme alder. Men selv om de ser eldre ut betyr ikke det at de tenker som en eldre. Hjernen til en ungdom utvikler seg ikke raskere selv om informasjonsflyten er som en flom nå i forhold til den moderate bekken jeg opplevde.
At mine jenter ser eldre ut betyr at også andre kan forledes til å tro de er eldre. Det er sikkert gøy å få oppmerksomhet, bli plystret etter og kanskje til og med sjekket opp. Men det er et stort men. Det er bare moro til det ikke er moro lenger….
De skal et godt steg inn i tyveårene før de fullt ut forstår at det som er kult akkurat nå kanskje ikke er det om to timer. Konsekvenser blandet med impulsivitet, mangel på logikk i en hjerne som på sitt beste er kolonnekjørt grunnet ombygging….
Ungdommen er like sårbar nå som før. Kanskje enda mer. For alle valgene deres kan lett spres til hele verden. Konsekvensene sånn sett er større. Det er noe skikkelig gæli der ute når ungdommer deler bilder av festvoldtekter, slåsskamper og intime fotografier delt i beste tro og med full tillit til mottager. Det er noen grenser som er tråkket over så ettertrykkelig mange ganger at det har blitt en form for normalitet. Noe man må forvente.
«Jeg går hjem» sa han etter at han hadde vært med min datter på kino. «Det kan du drite i» sa jeg svært lite pedagogisk. «Jeg kjører deg hjem» fulgte jeg opp litt mer jovialt. Han vet jeg bryr meg, vi lo alle tre, og begge satte seg lydig inn i bilen.
Tanken på at en 15- åring skal gå gatelangs halv tolv en lørdagskveld «på min vakt» skjer ikke. Ja, jeg er for utforskning, jeg støtter ungdommene i at de skal få prøve seg. Men ærlig talt, er det viktigere å ta det glasset med vin enn å sørge for at ungdommen din kommer seg trygt hjem?
For ja, de sier at de kan. At de tør. De vil være store, de vil som tre- åringen klare alt selv. Og i de aller fleste tilfeller går det bra. Jeg sier ikke at du skal gjøre alt alltid for barna. Jeg har tidligere skrevet noen tanker om «overomsorg» også. De må få gå på tryne, lære og erfare. Men det er noe som er moro til det ikke er moro lenger….
Kanskje maler jeg fanden på flatmark. Men i mai er det russetid. Vi har vel lest nok historier om hva som kan skje i fylla? De synes kanskje det var en strålende idé å kidnappe en hengslete guttevalp som gikk alene, kle av han til undertøyet og slippe han løs noen timer senere på et annet sted. Ikke heng deg opp i eksempelet, følg tanken.
Det er få uker siden en bekjent jeg trente med, en ungdom med relativt kjappe reflekser og sort belte i karate, plutselig kom til seg selv i parken med vondt i bakhuet. I trygge Lørenskog. Men neida, ta deg nå det glasset med vin. Det er også moro til det ikke er moro lenger….
«Kan jeg gå med denne shortsen, mamma? Den forrige fikk jeg ikke bruke av læreren, den viste for mye rumpe» sukket tenåringen. Hun følte seg fin og forsto ikke hvorfor man ikke kunne bruke den på skolen. Jeg sa at jeg til dels var enig i at man skulle kunne bruke alle type klær, men det er noe med signaler man sender og hvordan det påvirker andre.
Nei, du fortjener ikke bli voldtatt selv om du er lettkledd. Men en hjerne som tåkelegges av hormoner fikser kanskje ikke helt kombinasjonen mye rumpe i klasserommet kombinert med utregning av arealet til et telt. Vi kan tilrettelegge litt for læring også. Jeg støtter for øvrig lærer.
Når vi er inne på klær…. Det er 17.mai i morgen og jeg er virkelig verdens strengeste mamma. Jeg mener man skal gå pent kledd på 17.mai. La de nå gjerne ta på seg hullete olabukser, t- skjorter med kul print , magetopp eller oversized hoodie. På kvelden! Men på dagen, på landets nasjonaldag, er det faktisk lov å vise såpass respekt at man tar på seg skikkelige klær. Og det er din plikt som mamma eller pappa og videreføre noen verdier. Det du ser ute det starter hjemme.
Hvilke verdier sender du videre?
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Det er moro til det ikke er moro lenger…. -
Enig med deg!
@Monica: Vi trenger å bry oss, vi trenger og si nei uten dårlig samvittighet. Jobben min er ikke å være den kule venninna, de har klassekompiser til den rollen.
Regner med at du har hørt om plan X? Den har jeg tenkt å innføre ganske snart. For det er fort gjort å havne i en situasjon man ikke vet hvordan man skal komme seg ut av. Vi jobber mye med grenser hos oss også, men ikke alle andre respekterer «stopp» og «nei».
Her er det dress på gutta i morgen, de synes det er stas å kle seg pent. Regner med at det forandrer seg etterhvert?
@Abelone: Nei, hva er plan x? Er det «hva skal du gjøre hvis om atte» plan?
Enig med deg!
Her ble det pen shorts og skjorte, men det var fordi ingen hadde bunader som passet i år.
@Linn: Man MÅ ikke ha bunad på 17.mai. Men jeg synes man skal kle seg pent. Det gjør alltid dere!