Det er lissom Harald og jeg!

Med fare for å høres ut som Astrid i «Kongsvikklinikken» så er det nå faktisk slik at Harald og jeg… vi deler noe. Noe som ikke alle andre har. Sansen for denne bilen. En Lexus. Bare si det. Det ruller som en myk bølge en varm sommerkveld over tunga. Leeeeeexusssssss. Landets konge har god smak når det gjelder biler.

Hans Vidar fra Nybiltester.no plukket meg opp på jobb i dette smykket av en bil. Jeg så kanskje passe classy ut med mine stiletter og røde lepper. Men det var bare utenpå. For i det jeg synker tilbake i skinnsetene til tonene av klassisk musikk gikk alderen proporsjonalt ned med antall meter kjørt. Solskjermingen var selvsagt elektrisk. Jeg kunne styre både høyre, venstre og bakrute med enkle tastetrykk. Jeg gjorde det noen ganger. Voksent, Anja. Skikkelig voksent.

«Ojjj, se her’a» sa jeg. Hans Vidar kjørte og tenkte sikkert mer enn en gang at det var enklere den siste turen han hadde til Bergen med hele familien på fire hjul. «Det er massasje bak her, Hans Vidar» fulgte jeg opp. Sånn skikkelig ivrig. Jeg skrudde styrken på maks. Han bare humret. Og når massasjekulene hadde tatt hele ryggen og ga seg i kast med ømme setemuskler sukket jeg. «Kjør meg til Finnmark.» Panelet mellom setene styrer alt man kan drømme om.

Selvsagt var det god beinplass. Det var heldigvis ikke det jeg skulle vurdere. Det hadde vært like realistisk som en meglers bilder av en leilighet med ekstrem vidvinkelkamera. Men jeg kunne styre setet foran til å gi meg enda mer plass. Jeg var bare så sjef. Og jeg tror ikke jeg kan få mer penger enn det jeg har for jeg merker at jeg har helt klare tendenser til å bli ganske ekkel riking. Da surroundanlegg ble testet var det enkelt å drømme seg vekk til en litt annen virkelighet. Man kunne selvsagt se film også. Lurer på hva Harald ser på?

Etter litt arbeid i tuneller og omkjøringer kom vi oss opp til Ekebergrestauranten. Det var helt greit. For første gang var det innmari greit å stå i kø. Uansett, ved destinasjonen møtte vi Inga Lill fra Bortebest.no som tok noen bilder av oss. Og hun ble like imponert som resten av oss. Det ble postet mye på sosiale medier på den kjøreturen vår. Og alt er testet. De integrerte sminkespeilene med lys, vinduer, seter og har jeg fortalt om den elektriske solskjermingen?

Her er det jeg postet på min egen snapstory for dagen. Ikke noe musikk. Ikke helt passende tekst heller. Ikke gjennomført i det hele tatt. Men veldig typisk meg. Og helt dønn ærlig! Jeg er ikke helt sikker på om jeg får være med på flere slike turer, men det skal kanskje noe til å toppe denne bilen på denne siden av året uansett?

Og det er skinn overalt. Nå har jeg glemt hva det heter, men vi kalte det semsket skinn. Det er ikke alle biler jeg pjusker taket på! I dørstolper, i taket, på dørene….. og selv inni dashbordet var det skinn! Hans Vidar kjæla med instrumentpanelet som om det var en kattunge. Han skal skrive en reportasje om denne bilen senere, så da kommer det garantert mer teknisk informasjon. Jeg fikk med meg at denne bilen starter på 1,3 millioner og da trakk jeg til meg fingrene.

«Takk for at du ble med» sa han og tenkte sikkert jeg skulle gå ut. Det hadde jeg ikke tenkt til. Livet med privatsjåfør og masserende seter er litt mer forlokkende enn jeg trodde. Jeg må bli rik og jeg må bli rik fort. Så nå må jeg bare sjekke det «svarte markedet» for organdonasjon. For trenger man egentlig to lunger?

Sjekk også bloggrullen til Influens, eller lik siden på Facebook, for å oppdage andre spennende blogger!

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook