En teori er visst at en del hundeeiere henger posen på en grein for å ta den med tilbake til en søppelkasse når de er på vei tilbake. Da er det jaggu i meg en grei mengde glemske eiere.
Jeg har hatt nuffer. Eller Newfoundlandshund. De er store. Den ene veide like mye som meg. Den andre mer. De lagde aldri en liten mengde bæsj. Aldri. Never ever. Noen ganger krevde en «prosedyre» to poser. Du skjønner tegninga?
Aldri, som i noensinne, tenkte jeg at det var greit å henge bæsjepose i trærne. Du skal aldri ha større bil enn du kan kjøre. Du skal aldri ha større hund enn at du kan bære bæsjen til nærmeste søppelkasse.
Bær posen i hånda til du finner en kasse. Det lukter sjelden så ille. Lukter det ille? Heng posen på båndet! De færreste raser leverer så mye ut at det ikke kan henge der…. så slipper du «glemme» den når du er på vei tilbake.
Og så slipper jeg, og andre, skamme oss over alle bildene og trådene på sosiale medier om at det er hundebæsj overalt. Du kan kjøpe bæsjeposer her!
Følg meg på Facebook |
Æsj! Så ekkelt! Hvorfor ikke bare ta den med? Skjønner ikke helt greia jeg heller.ikke gjorde jeg det da vi hadde hund heller ,.. ta med deg bæsjen!
@Linn: Jeg har heller aldri tenkt på dette som en mulighet, men det er visst vanlig?
Pingback: Bæsjepose på en grein – hva er greia?