I går fant jeg endelig hvitveis, og jeg lar meg forundre over kraften bak disse markblomstene hvert år. Jeg vet om et sted, hvor hvitveisen kommer fort, og har jaktet dette stedet flere dager da det er forbi min daglige tur.
Bladene har vært der, etterhvert også knoppene, men så går de altså fra nesten synlig knopp en dag til dette? Som med mennesker kan markblomster utrette mirakler gitt de rette forutsetningene.
Vær sola og jorda for et annet menneske i dag, se om du kan utgjøre en forskjell. Min inspirasjon til å se ned og inn under løv heter Signy, hun finner alltid de fineste blomstene først av oss. Nå skal jeg jakte blåveisen! Den har sin «sweet spot» rett bak bygget Snø!
Følg meg på Facebook |