«Hei, er det ledig her» spør jeg. To eldre herrer, jeg tipper museskritt unna pensjonsalderen, smiler bredt tilbake og slår ut med henda. «Damebesøk er aldri feil» humrer de. En tredje mann slår seg ned.
Jeg er sulten, og begynner spise mens jeg lytter til samtalen. Tematikken er ikke helt det jeg forventet av «gutta mine» men tenker at det er jo deltagere fra mange bransjer.
«Hvordan har dagen vært» spør jeg og følger opp med «snart eksamen, er dere klar?» De kikker på meg og smiler. «Vi skal ikke ha eksamen, vi har bare vanlig møte vi» svarer deres foredragsholder.
Oh, shit. Jeg har satt meg ved feil bord. Eneste jeg registrerte var at jeg hadde snakket med flere på de tre andre bordene. Var en grunn til det…. for de er jo «gutta mine.»
Men da var vi så godt i gang. Og når man kommer fra et overmøblert hjem tar ikke med seg tallerken og går sånn helt uten videre. Jeg ble sittende.
Og jeg hadde en så trivelig lunch! Vi diskuterte uavhengig kontroll, og jeg påpekte svakheten ved å utføre disse i grisgrendte strøk kontra storbyer. Da spaserte jeg rett inn i hjertet deres. Når vi kom inn på teknisk fremgang og utvikling var vi plutselig tilbake i tid. Når han ene tok ingeniøreksamen sin brukte han regnestav! Regnestav? Har vi hørt om det før? Og da han skulle i butikken brukte han hest og kjerre!
De fortalte om den første mobiltelefonen som man kunne lytte på andres samtaler! Det var før «Se&Hør» og man kunne plukke opp mye der! Men man lærte seg fort at man ikke skulle si for mye.
Han andre hadde jobbet med sort/ hvitt film for NRK og har «syv uker med geriljan» uten kontakt med omverdenen. Han har fartet mye i utlandet, men der han nesten møtte sin skaper var i en togtunell på Finse. Toget kom uannonsert midt i snøkaoset mens han hadde funnet et sted for å grave ned kameraet for den kuleste filmvinkelen til Barne- TV….
«Men du kaster vel mest ball du, vel» sier ingeniøren. Jeg begynte le. Det er ikke første gang og jeg smilte mot han å sa «Heidi Løke er nok høyere enn meg.» Da lo alle så bordet ristet. Dette hadde de nok diskutert mens jeg hentet mat. «Jeg var 99% sikker, jeg» sa han «så jeg bare spurte rett ut.»
Hun er ikke den verste å ligne på og disse mannfolka var rett og slett en fryd å dele matbit med. For et tilfeldig møte og så fint man kan ha det når man tør åpne seg litt mot noe nytt.
«Regnestav» sa jeg og klappet han på ryggen. «Nå synes jeg du holder deg ekstra godt til å være 350 år!» Eldre herremenn kan fnise…..
Følg meg på Facebook |  |
