Jeg synes det er unødvendig mye sutring rundt meg for tiden. At vi mennesker er sosiale dyr er viden kjent, men nå har du i lekse å finne noen du skal leke med i en periode før du kan bytte. Du skal ikke være sammen med hele vennelista di på Facebook samtidig. Det er ikke sånn at du har blitt satt i en mørk celle på vann og brød.
Det er mange som er i min situasjon, som igjen er på hjemmekontor. Jeg jubler av mange grunner. Jeg starter for eksempel ettermiddagen min i dag med en kopp gløgg og gårsdagens lussekatt og strikketøy når jeg vanligvis setter meg på toget.
Jeg gjør dette mer enn gjerne for de som faktisk har en grunn til å vri seg under pressekonferansene. Helsesektoren, Politiet, ansatte i skole og barnehage og de som jobber i butikker… det er dere som sliter og står i dritten… Ikke vi på hjemmekontor. Vi kan kjede oss, det har ingen dødd av.
Jeg synes synd på ungdommen som igjen står uten aktiviteter. Jeg tror også at de aller fleste lærer best på skole i tillegg til den viktige sosialiseringen. Det er mange som sliter psykisk og køen til hjelp er lang. Noen orker ikke engang stille seg i den. Følg @helsesista her eller på Snapchat om du tror ungdommen vår spiller seg igjennom pandemien på rommet med et smil.
Det er ikke en konkurranse vi skal vinne i sympati, men det er noen som sliter mer enn andre. Friske mennesker som kjeder seg på hjemmekontor står ikke først i den køen.
Følg meg på Facebook |