«Jeg er klar for å begynne å jobbe igjen» erklærte jeg bastant. Utrolig hva litt søvn kan gjøre med folk! «Hvor mye» var spørsmålet. «Full tid» svarte jeg fortsatt selvsikker.
«Hvordan går det med den vesten til Vilde, har du fått strikket den ferdig»? Nei, jeg hadde jo ikke det. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om mønsteret i det hele tatt. «Var den boka du medvirket i interessant» var oppfølgingsspørsmålet. Nei, den hadde jeg ikke klart å lese ferdig. Konsentrasjonen suger eselballe. «Men du tenker at du skal jobbe full tid nå? Til og vanligvis være både reflektert og smart var vel kanskje ikke dette din lureste idé»?
Noen ganger tar ting litt lenger tid enn planlagt. Også her er det smart å høre på fagfolk. Men jeg fortsatte å strikke til vesten var ferdig. Og jeg kastet meg rundt til nye prosjekter som jeg også fullførte. Jeg trente på å konsentrere meg. Sammen med fagfolka mine økte jeg sakte men sikkert arbeidsprosenten min.
Følg meg på Facebook |