«Hvordan gikk turen» spurte hun. Og jeg følte meg egentlig ganske mislykka. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle starte, så jeg forklarte hva jeg gjorde og hva som skjedde.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
«Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle være inne bak låst dør senest halv elleve. Skjenking slutter tolv og jeg vil ikke være i gatene alene når folk som har sittet stille reiser seg og rusen slår dem i bakken og de gjør dumme ting. Når jeg kom til hotellet funka ikke nøkkelkortet og vekterne var i streik så de kunne ikke komme på flere timer. Vi fikk tak i en adgangskode så jeg kom meg inn i en mellomgang etter en halv time. Da virket ikke tastaturet på neste dør og kortet var fortsatt ubrukelig. Jeg snakket veldig TYDELIG til vekter og sa at jeg ikke kunne stå alene i en mellomgang i et par timer til. Heldigvis kom en dame som skulle ut etter en ny halv time, så jeg kom meg videre til egen dør og der funka nøkkelen. Jeg var så redd!»⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Det kunne hun forstå. Og så sa hun noe av det klokeste. ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
«Kan du nå tilgi deg selv? Denne gangen gjorde du alt du mener var rett. Tenk på alt du har pisket deg selv for det du mente du gjorde feil da du var i Tromsø. Du har drukket vann og ikke vin. Du har kommet deg hjem tidlig for å unngå ubehagelig situasjoner som kan oppstå på natta. Du har gått der det er masse folk og ikke utsatt deg for farer. Du har kontroll på all overvåkning i nabolaget. Og allikevel gikk det ikke bra.»⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Lærdom: Selv om du tar alle forhåndsregler i boka kan ting gå til helvete. Vær snill med deg selv. Tilgi deg selv, vær raus og gå videre.
Følg meg på Facebook |  |
