Endelig fikk jeg kommet meg ut på tur til Bjønnåsen igjen! Det var godt å kjenne det brenne i bein og rumpe mens jeg kjempet meg oppover bakkene. Jeg bruker si jeg ikke er konkurrensemenneske…. Tar meg allikevel ganske ofte i at jeg forsøker ta igjen alle som går foran meg!
Men når man kommer opp og ser utover dette landskapet er det jo verdt hver eneste gang man nesten har snublet og garantert hørtes ut som en middels Kols- pasient oppover fjellet! Men det står ikke på innsatsen!
Det blåste litt surt på toppen, men det er egentlig bare deilig når man er varm fra topp til tå. Legger meg alltid rett ut på fjellet om det ikke er så mange tilstede. Det var det heldigvis ikke i dag selv om parkeringsplassen var full. Tror de fleste gikk inn til Mønevann.
Så om du lurer på hva du kan gjøre mens brødet etterhever kan du altså ta en tur opp til Bjønnåsen. Dagens brød er forøvrig av typen loff, dette vet ikke arvingene om enda men jeg tipper de blir glade for det!
Jeg er så glad for at jeg er frisk. Det er ingen selvfølge å klare gå en tur. Men kanskje man må ha kjent litt på livets litt mørkere side for og virkelig sette pris på slik. Jeg er takknemlig for alt jeg har som ikke kan kjøpes for penger.
Følg meg på Facebook |  |
Så fint de av deg!
Du er heldig som har et sånt vakkert sted å gå til. Jeg har fulgt deg på tur (via boggen) hit, flere ganger. Og hver gang har jeg tenkt «hit kunne jeg tenkt meg å være med deg på tur».