Min flotte jente, avgangseleven Ida!

Ti år på skolen er over. Jeg glemte Torky men stakk innom skolens toalett. Der rev jeg med meg tre papirtørk siden jeg ble emosjonell bare jeg leste programmet. Så sa en stemme inni hodet mitt.

Hvem er det du prøver å lure? Du trenger minst fire!

Den indre stemmen

Og det gjorde jeg. Burde nok tatt med ett par til. Sprekkferdig av stolthet. Jeg er så imponert over ungdommen og alle de fine ordene som ble sagt om dem, til dem og ikke minst fra dem. Her er talen fra Ida til hennes kunstlærer, uten manus og rett fra hjertet, akkurat så eplekjekk en tenåring kan være.

Jeg og Vanessa vi gikk jo på samme skole og vi hadde begge en lik interesse i kunst. Når jeg først kom hit så så jeg på deg som en utfordring istedenfor en veileder. Jeg gjør det fortsatt. Jeg var en veldig sta, ung kunstner som satt meg selv på toppen av verden. Jeg gjør det fortsatt. Jeg har sett to nye kunstnere og jeg ser fortsatt ned på dem.

Så mitt minne om deg er den gangen min oldefar døde og jeg hadde brukt timer og dager på å male dette maleriet. Og jeg tok det med på skolen og du stoppet alt og alle for å vise frem bildet mitt. Til ikke bare til klassen men du dro meg ut for å vise alle lærerne i hele bygget og alle du kunne finne bare «se på dette bildet.»

Og det husker jeg på fordi du er lissom favoritt kunstlæreren min på en måte. Og jeg ser alltid frem til timene dine. Det er alltid den eneste timen jeg faktisk ser frem til.

Ida Holt (15 år)

Og talen fra den flotteste kontaktlæreren Ida kunne bedt om. Vidunderlige Kaptein Marie som har ført denne skakke skuta hun fikk overrekt i femte klasse trygt i havn i tiende. Jeg hulket. Alle mine tåreganger er pip åpne, null kolonnekjøring i snørrbanen heller.

Ida!

Du kom til oss i syvende klasse. Du var også litt stille og forsiktig. I disse fire årene så har gleden av å se din strålende, strålende utvikling. Du er ansett som den mest begavede kunstneren i skolens historie.

Og som kunstnere ofte er så er du original, litt eksentrisk og følsom. Du har en veldig original og treffende humor. Din helt egne stil i alt du gjør. Du er veldig kreativ. Du jobber og jobber og jobber. Du har stor omsorg for andre. Det finnes nesten ingen grenser for hva du er villig til å gjøre for å gi andre et løft.

Du er perfeksjonist og stiller veldig høye krav til deg selv. Og du ser ofte ting som andre ikke ser. Du er veldig ærlig. Ikke redd for å vise følelser. Du er alltid deg selv, og det er bra, for vi liker hu!

Marie, den beste kontaktlæreren hun kunne fått

Og tårene de rant og de rant. Vi fikk sang, musikk, bildeshow og deilig middag av 9.klassingene. De kokkelerte under Vibeke sin kyndige veiledning (og avgangselevene fikk alle oppskriftene hennes i eget hefte bak scenen som avskjedsgave fra henne).

Leif kunne fortelle at klassen hadde gjort mer på en dag enn en annen klasse hadde klart på en uke i løpet av landbrukspraksisen de hadde tidligere i år. Og nå er de nettopp returert etter en flott ti dagers tur til Irland med han, mattelærer Tamara og kontaktlærer Marie.

Jeg kunne uten tvil fint tatt med meg enda fler papirtørk. Og så var stunden kommet til kveldens høydepunkt. Endelig kom vitnemålet, rosen og klemmen fra fineste Marie. Min stolthet Ida Pida, med sprett i beina, fektende armer og stort smil.

Jeg var hjemme halv tolv, helt kaputt, og sovnet halv to. Halv fire ble jeg vekket av en hes Lånepus utenfor vinduet som har forsøkt søke ly i regnet og natten som genererte 290 lynnedslag. Siden folka hans tydeligvis sov gikk veien til Kosekroken. Jeg la meg med en (nesten) druknet katt i senga til Vilde. Sliten begge to men fornøyd med å ha hverandre de siste timene hvor natt gikk over til dag.

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook