Kviser og ungdom hører ofte sammen. Noen er nesten forskånet for alt, mens andre får mye. Uansett tror jeg ingen liker det. Jeg var fascinert første gang. Det kan jeg faktisk huske. Men senere ble jeg faktisk skikkelig plaget både fysisk og psykisk.
For det første så gjorde det vondt. Fra den første stille, ømme flekken til en bankende, illsint kvise eller bylle (kjært barn har mange navn, disse var de fineste jeg kom på i skrivende stund). Om man var så heldig å få has på den så hadde man et synlig merke i altfor lang tid etterpå. Som om man ikke har nok på lista som tenåring over ting man ikke liker ved seg selv?
Da jeg vokste opp, i nitten pil og bue, gikk man jo rundt og trodde at det skyldtes dårlig hygiene og en enorm apetitt på sjokolade. Jeg trente hver dag, har alltid praktisert dusj etter trening, og spiste sunt. Dessuten var jeg flink til å rense med milde produkter og tilføre nok fukt. Jeg gjorde alt rett. Allikevel så jeg ut som jeg gjorde.
Jeg var takknemlig over at mine foreldre tok meg med til en hudlege. For noen er faktisk det siste utvei. Ungdommen i dag har nok å styre med. Kravene har blitt flere og de retusjerte modellene formerer seg raskere enn månefisken klarer gyte (vi snakker 300 millioner egg).
Da synes jeg det var en gledelig overraskelse å oppdage at utvalgte Vitus apotek har begynt å tilby rimelig hudpleie- time for ungdommer ( ca 500 kr). Det er bedre at du overlater klemmingen til en proff enn en tenåring som har sett på Dr. Pimple Popper på Youtube. Der får de også veiledning i produkter til deres hud. Det er ikke nødvendigvis den samme som funker på kompisen!
Uansett hva du velger å si og gjøre, ikke bare avfeie ungdommen med at dette er helt naturlig og at det går over. Ja, det er mye hormoner. Ja, det er mange som får kviser. Du kan drite i å fylle bensin på bilen og gå i nærbutikken. Men det er deilig å ta bilen når det sludder på tvers.
Sånn tenker jeg når det gjelder mine tenåringer også. Det er ikke opp til meg å vurdere hva som er viktig og ikke for dem. Det de kjenner på som stort for seg, det må jeg ta på alvor. Det være seg om det er kviser, press på lekser eller drama i venneflokken.
Alt kan ikke løses. Alt kan snakkes om. Og om du bor i Oslo, Strømmen, Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø kan du, om ungdommen din sliter, i hvert fall gi dem et tilbud om hudpleie om de trenger det.
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Kviser: Det går jo over! -
Godt poeng. Å vise at man tar på alvor de som er viktig for dem, tror jeg vil bygge tillit i lang tid framover. Enten det er kviser i tenåra eller et legotårn som har rast hos de små.
@Monica: Ja, det som er viktig der og da. Betyr ikke det samme som for oss!