I dag ble en sånn bra dag. Solen skinte, jeg var sikker, men vinduene var ikke helt på lag. Jeg endte opp med å hive gardinene i maskinen og pusset og gnikket til selv de mest hardbarkede «svigersvin» ville nikket nogenlunde annerkjennende.
Fordelen med en liten leilighet uten lagerplass er at det jeg har, det ser du. Jeg har et sett gardiner. Utrolig kjedelig for de som er på besøk, men utrolig praktisk for meg. Når de er vasket blir de bare hengt rett opp igjen. Da sprer de duft av rent tøy mens de tørker seg slette (nok).
Jeg har nemlig fått masse påfyll av energi de siste dagene på tross av heftig program og mange mil tilbakelagt både på skinner og vinger. I går hadde jeg gitt beskjed om at jeg ikke skulle vekkes med mindre det var brann og de allerede hadde ringt etter brannbil….
Jeg våknet først av døra og konkluderte at det regnet. Sovnet. Det gikk i utgangsdøra igjen. Jeg sovnet igjen. Jeg sjekket telefonen, helt fortumlet, beskjed om å bli liggende. Jeg var lydig. Sovnet sikkert igjen.
Så kommer Ida inn. Hun hadde da gått, i regnet, for å handle roser og bacon som hun manglet for å gi meg tidenes frokost på senga. Egg, bacon, brød, kaffe og roser… hva mer kan man forlange????
Jeg hadde fri, det betyr ikke at telefonen ikke ringte. Så utpå ettermiddagen tuslet jeg ut av soverommet, som på dagtid fungerer som telefonrom, og der sto vilde klar med en «sjokoladekake i kopp» og kaffe.
Jeg vet ikke om jeg har gjort noe galt eller rett. Jeg vet jeg ikke har bursdag, det er også lenge til morsdag og jeg har ikke sett noe som er ødelagt. De har ikke bedt om noe, så her er det bare å kneppe fingrene til sin aftenbønn og si takk.
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Når energien plutselig tar deg på senga! -