Jeg sitter i senga på soverommet. Jeg har kastet meg selv litt ut. I stua sitter det fem ungdommer. Tre av de kom rett fra skolen. De er 13 år og går i samme klasse. To jenter og en gutt. Fikset toast og tilbød til og med meg en ferdig stekt da jeg kom inn døra. Slå den, du!
Og jeg trodde ikke de egentlig var der. For gangen var helt strøken. Her er det oppdragelse ute og går. Alle hadde satt skoene i skohylla, hengt opp jakker og plassert sekkene fint på rad.
De to siste har akkurat kommet inn døra. Jentene er 15 år. Har vært i Oslo og shoppet, tatt tog blir stadig mer selvstendig. De fikk sneket seg med en kunstner hjem. De har forstått at «Sosialt nettverk» er viktig!
Jeg fikk gave, badebombe fra «Lush» som skal sikre meg god søvn. «Omtanke» er hverken dagligdags eller forventet fra hormonelle tenåringer mot foreldre. Jeg blir pokker så rørt! For mine fine, både de ungene jeg har født og ikke, viser meg intet annet.
Lillesøster fikk prøve den nye t-skjorta til storesøster. De store lager seg toast og ser på «Youtube» med de yngre. Latter. Det er armer og bein overalt. Det er en herlig mølje. «Kan jeg få en klem?» og klemmer deles ut mellom de alle.
Hadde jeg beskrevet flytting av data ville jeg brukt ord som «sømløst.» De bare funker sammen. Alle fem. Jeg vet ikke om dette er normalt hos andre. De fleste jeg snakker med har ikke engang søsken som tåler trynet på hverandre. La oss ikke komme inn på foreldrene…. jeg vet jeg er heldig.
Nytt ord: «Harmoni.» På tvers av søsken og attpåklatter. Hjertet mitt smiler. For en gave at de, og vi, har hverandre. Familiekonstellasjonen vår er latterlig komplisert, et lappeteppe hvor hver og en er sydd sammen med en rød tråd av kjærlighet til hverandre.
Følg meg på Facebook |  |
Du er en dyktig mamma, gode holdninger smitter over på jentene dine <3
@monica: tusen takk, for et kompliment!!!! ???
Nydelig! Slikt kommer ikke av seg sjøl. Det hjelper med rollemodeller og raus «åpningstid» og åpne dører!
Pingback: Takknemlig inn i helgen -