Veronica skulle løpe sitt første løp. Begge mammaene var til stede, både den biologiske og attpåklatten. Vi fikk en fin dag i sola på tribunen og nesten kjente spenningen til de 2.000 deltagerne som startet å løpe.
Nå har det seg slik at kommunikasjon er vanskelig. Veronica startet ikke i siste, men nest siste, pulje. Vi så henne akkurat i det hun passerte START. Jaja, det viktigste var målgang?
Og vi kikket og kikket. Wenche reiste seg og ladet kameraet. Sto klar til å løpe ned trappene. «Nå må de komme snart» og vi regnet minutter og kikket på klokker.
10 minutter senere ringer jenta. Hun hadde vært i mål lenge, drakk bobler hun. Åja, men atte…. hva faen? To mammaer som bare «shiiit, den testen besto vi ikke.»
Neste år sendes hun ut i løypa i signalgul trøye og bjeller i fletta.
Men vi er så stolte, hun gjennomførte på knalltid med beinhinnebetennelse og et nydelig smil. Det siste gir aller mest poeng i min bok, hun er rå!
Det var også alle de andre som startet! Noen spurtet i mål. Andre ble fraløpt mens de sjekket pulsklokka. Det var høye kneløft og jetfly- stil. De holdt hender, hele teamet, mens de løp over streken. Mødre med barna sine. Det var mange rørende øyeblikk!!!!
PS. En liten anmodning tilslutt. Det er mange som løper med kompresjonsthights og topper fra dyre produsenter. Legg pengene i skikkelig sko, test gjerne føtter og løpestil på «Løplabbet,» og en skikkelig god treningsBH.
Skoene var vanskelig å vurdere, men det løp noen damer over streken som hadde «boobs all over the fucking place» og må ha endt opp med blåklokker og ømme kinn. Det er stor forskjell på en skikkelig god BH med støtte. Kanskje også eventuelle nakke- og ryggsmerter forsvinner?
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Lørdag og KK mil -
Gratulerer med vel gjennomført 😉
Ikke lett å se hvem som er hvem når det er mange med 😉
@monica – takk for forståelsen! Og på vegne av jenta, takk! ?
Flink mamma?
@Anonym: Tusen takk!