Ut på tur, unngå å bli sur!

Fredag, altså i går, jeg var dønn sliten. Jeg vet hva som funker. Det er ikke å se på TV. Jeg orket ikke engang skifte bukse. Ut på tur i hvite bukser, det er så typisk meg å bare drite i alt og bare gå. Jeg går tur i kjole, Stormberg, regntøy og arbeidsklær. Men jeg har alltid gode sko. Fargekombinasjoner betyr ikke så mye, men jeg ser jeg er glad i rosa fortsatt.

Det hadde blåst ganske greit. Jeg møtte hagebordet mitt på parkeringen og det var mange trær som hadde fått merke naturkreftene. Lite regn gir mindre grep for røttene, sånn er det bare.

Det er få ting som funker like bra, og kjapt, som en timeout i frisk luft. Når hodet er tungt etter «en lang første uke på jobb etter ferien pluss overtid» og øynene såre etter timer foran skjerm… gi meg en himmel å hvile blikket på og vind i ansiktet.

I dag bakte jeg brød på formiddagen og tok turen til «Stemmær’n.» Eller Steinbruvann som det heter på kartet. Med sekk på ryggen og litt lettere humør enn dagen før gikk jeg en tur jeg ikke har tatt på en stund.

Jeg gikk og gikk, det kom aldri flere vann og til slutt måtte jeg stoppe en ivrig jogger. Det viste seg at jeg kunne gå en runde «men den blir innmari lang, assa!» Så da snudde jeg, for å se om jeg kunne finne den opprinnelige veien jeg skulle gå.

Og plutselig var den der. Veien jeg bare hadde gått forbi. Det er ikke første gang mitt indre kompass bare tuller det til. Men hallo, det var fint vær og lydboka var knallbra. Bare smil på meg, altså!

Jeg fant bilen, rakk postkontoret og fikk handlet mat. I steden for å reise hjem havnet jeg på et nytt senter for og drikke kaffe med Wenche og hennes venninne. Tipp, topp og tommel opp for denne dagen!

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook