Vilde skal i bursdag. Men jeg var i forkant og avtalte samkjøring så jeg kjører til og får Vilde levert etter endt selskap. Ida skal på trening. Her er det kjøring tur retur (som vanlig).
En dag kommer jeg til å se tilbake på denne tiden og tenke at det også var fint. Når man var en ressurs for tenåringene. Når de faktisk trengte meg til å organisere og transport.
Men i dag, hvor man spiser middag til kvelds, stykkevis og delt kunne jeg godt tenke meg at de var fire år igjen. For meg med elbil er det å følge med på batterikapasitet. Må huske å lade underveis! Jeg driver ikke med rekkeviddeangst hver gang jeg kjører.
Det er fortsatt tempo, selv om de ikke er små, det er bare rekkevidden som øker!
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: En annerledes rekkeviddeangst
Hos oss ble #morstutogkjør ett begrep. Det var urolig slitsomt og masete i perioder, og krevde en del logistikk å få det til å gå opp. Men det var givende også! For man får mange gode samtaler i bil! Så innimellom savner jeg det. Innimellom. Men mest minnes jeg ?
@kirsti: bilprat skal man IKKE kimse av! Jentene slapper også gjerne av med musikk. Fint å bare være sammen, helt uforpliktende også! ❤️
Du har stålkontroll på rekkevidde og ladestasjoner, du! Og p plasser!
Samkjøring er alltid bra ?
@linn: lærte meg en ny variant da jeg møtte deg sist! Gikk fint, alle nydusjet og i seng! ?
Det er jammen kjekt med foreldre som kjører! Der jeg vokste opp, var det kun 4 busser om dagen og ingen busser i ukedagene. Mopedlappen inngikk derfor som en del av valgfag på ungdomsskolen…
@monica: det skal mine få også! Det hadde foresten vi også. Superkjekt!!!