Er jeg en god nok mamma, sånn egentlig?

Er jeg en god nok mamma?

«Stå i det» sa hun. Men han gråter? Siste kursdag hos FPH ble utsatt til neste uke. Vi snakker mye om hvordan man kan og bør være der for ungene. Jeg er fortsatt lettere sjokkert over at det holder, for de fleste, at man er «tilstede» 20-30% av tiden. Sist snakket vi også mye om dette med å stå i følelser vi selv synes er vonde. Det er skikkelig ubehagelig!

For min del er det mye som er vanskelig, men jeg øver. Jeg har blitt flinkere til å slappe av. Jeg hopper opp av stolen ved behov, imponerende kjapt noen ganger også, men det er mye læring i egen erfaring. Ungene dør ikke av å grine, vente, oppleve urettferdighet, fryse på henda eller faktisk falle ned fra et tre og få slått pusten ut av lungene. Det er ikke behagelig, men de dør ikke. De lærer.

Det sies at 80-90% av valgene våre styres av følelsene våre. Og om du ikke vet hvordan du skal håndtere dem, så kan du kanskje kjøre på og ta feil valg. Så vent med å snakke logisk til du har koblet på den delen av hjernen igjen. Når følelsene er under kontroll. Det funker dårlig å si til en tenåring som har feil farge på genseren at det er mange andre som ikke har gensere i det hele tatt.

Er jeg en god nok mamma?

Jeg er en god nok mamma. Jeg er mer enn god nok, faktisk.Jeg gjør ikke alt rett. Innimellom sier jeg feil ting til feil hjerne. Andre ganger er vi i hvert vårt solsystem. Men vi er koblet på hverandre med respekt og kjærlighet, ikke makt og regler. Jeg tror jeg får de beste jentene ved å være slik jeg mener de skal være som voksen. De hører kanskje ikke alltid alt jeg sier, men de ser hva jeg gjør.

Sønn: Hvor kan jeg finne den rette kvinnen?

Far: Ikke tenk på å finne den rette kvinnen. Fokuser på å være den rette mannen.

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook