Sosiale medier diskuteres hyppig i mediebildet. Lammelåret informerer om barnekonvensjonen i sitt innlegg «Tenåringens privatliv på nett» og jeg tenker at «jupp, fint med den loven men hvordan vet du om du har noe å bekymre deg for» da? Om du ikke faktisk sjekker innimellom?
Viss foreldre har ein god grunn til å tru noe er skadeleg, kan dei likevel sjekke barna sine private ting.
For «kua har en gang sjøl vært kalv» og selv om jeg var og er utrolig dårlig på løgn og fanteri (da jeg hadde foreldre som snakket sammen selv om de var skilt) vet jeg at mange barn lurer sine foreldre trill rundt. For hvem vil vel egentlig tro at den lille søte poden er en elektronisk bølle i sofakroken?
Når det er sagt tror jeg mye løses ved å snakke sammen. Om etiske retningslinjer. Det at man ikke skriver noe til, eller om noen, som man ikke kan si åpent ansikt til ansikt. Om at det ikke har noe med kjærlighet å gjøre om man må sende ett bilde av puppen sin til kjæresten. Og at ikke alt du leser om på nett er sant.
For herregud, her kan jo virkelig alle generasjoner gå på en saftig smell. Aldri har ungene vært renere, hjemmene mer ryddig og ekteskapene bedre enn nå? Takk, Sosiale medier!
Og det popper opp plattformer og apper i «hytt og tryne» og jeg fikk høre av en av mine barn at «jeg fatter ikke engang hvordan hun får han til å like seg, de har jo ikke engang møtt hverandre» etterfulgt med «man kan jo selvsagt sette hva man ønsker seg, om at man faktisk ikke ønsker en på femti men tretten år lissom» og jeg holdt på å kjøre i grøfta.
Hva med telefon i senga, har virkelig alle det?
Men privatliv skal de få ha. Allikevel mener jeg at man bør sjekke ved minste tvil (heller en gang for mye). Men det er deres liv. Deres telefon. Deres venner. Deres apper. Og det å gjøre noe, uten deres viten og kunnskap, har jeg sett mer enn en gang er en dårlig løsning og resulterer i en forvirret tenåring som ikke skjønner hva som skjedde og ber om unnskyldning for noe de ikke har gjort.
Men en telefon, ett nettbrett eller egen pc er ingen selvfølge. Det er en gode.
Så jeg fortsetter å snakke, ikke ovenfra og ned for det tror jeg ikke på, til dem. Om ting jeg hører. Om ting jeg ser. Om ting jeg plukker opp. Så håper jeg at selv denne generasjonen klarer stable seg sånn noenlunde på beina på tross av at det digitale fotavtrykket for lengst er delt med verden allerede fra da man bare var en strek på en test.
Hva er greit og hva er ikke greit. Vet tenåringen din hva du gjør eller ikke gjør? Snakker dere om Sosiale medier?
Dette er del tre i min fokusuke på store barn:
- Den store jenta (del 1)
- Det er en lang vei til selvrealisering (del 2)
- Sosiale medier
- Det er ikke bare elendighet
- Når de store barna blir stille
- Verdens midtpunkt
- Storbarnsmamma – hva med deg?
En annen viktig post alle med tenåringer bør lese er «Yubo / Yellow – “Det er som Tinder for ungdom.” Sosiale medier er også morsomt! Her kan du lese en litt mer latterlig vinkling på hvordan du kan fremstå som passe vellykka på Facebook samt bak fasaden på Instagram.
Følg meg på Facebook |  |
Godt innlegg?
Jeg har tro på åpenhet og gode retningslinjer fra starten av. De har nå også veldig mye om nettvett helt fra barneskolen av. For noen uker siden hadde Sanne hjemmelekse hvor hun måtte fysisk skrive ned hvilke nettvett-regler som finnes. Da snakket vi om bloggen min også. Hun vil vite hva jeg skriver om henne og hvilke bilder jeg legger ut før det blir publisert. Da har hun kontroll!
I vår familie brukes nettet MYE av alle mann og med full åpenhet settes også noen etiske retningslinjer underveis.
Stillest vann har dypest grunn, og hadde hun ikke vært så åpen så hadde jeg sjekket godt faktisk?
@Louise: Nettvett har fått en naturlig plass allerede fra starten av, det er godt å høre at flere skoler har fokus på nettopp det. Vi bruker også nettet mye og så får man endre seg og holde tritt så godt man kan?
Her vil jeg komme med en sikkert litt upopulær påstand: alle tenåringer skjuler/lyver om en del av sitt liv på sosiale medier, og de foreldre som ikke innser dette er ufattelig naive. Sånn, nå er det sagt.
Graden av HVA de skjuler, evt lyver om – det er noe man som foreldre har mulighet til å påvirke som du nevner via åpen kommunikasjon . For jeg tror akkurat som du at dette er nøkkelen til tillit, trygghet og en tiltro fra tenåringen om at en forelder ikke nødvendvis er totalt idiot og vil bestandig være den som kritiserer og straffer på bakgrunn av egne meninger.
Når vi vokste opp så hadde vi ikke mulighet til å chatte,snappe eller poste bilder på Insta; ei heller legge opp profiler som inviterte til mulig kontakt med andre tenåringer(eller grisete 60-åringer….) via app’er eller spill, men… vi hadde kontakttelefonen! Husker du den? Man kunne ringe og snakke med vilt fremmede mennesker, og der var det ikke akkurat sensurert språkbruk . Man avtalte tilogmed møter med noen av disse menneskene. Og husker du kontaktannonsene i Romantikk og Starlet? Hvem skrev disse egentlig?
Jeg har satt opp noen enkle regler for mine barn(og tenåringen spesielt). Foreløpig så følges disse, men ellers så vet jeg godt hvilke Google-søk som utføres. Dette er ikke fordi jeg overvåker noen enheter, det er kun basert på hvilke interesser enhver tenåring har og har hatt til enhver tid.
Chat på tlf og nettbrett foregår ofte langt ut i natten, selv på skoledager for veldig,veldig mange tenåringer. Tlf på sengen? No chance. Når det plinger inn snaps og mld på Messenger hele kvelden og natten som er utrolig interessante for tenåringen; mye mer spennende enn å sove – da er min foreløpige regel inntil fornuften slår inn at tlf legges vekk ved sengetid. Tenåringen er faktisk «under construction» og trenger litt forsiktig veiledning inntil han selv ser at det er konsekvenser ved å droppe basalbehov som feks søvn. Merkelig, det der.
Innholdet i mld kan være ymse. Åpen kommunikasjon mellom foreldre og tenåringer åpner for at mld’er med ugreit og skremmende innhold blir delt/diskutert med foreldre, og videreformidlet til andre foreldre hvis nødvendig hvis det er grunn til bekymring. Dette har faktisk fungert strålende i noen år, og har spart mange foreldre og tenåringer for mange bekymringer og problemer.
Jeg vet at jeg er utrolig heldig. Jeg vet at jeg har åpen med tenåringen min fra dag 1 om bruk av nett og sosiale medier, om nettvett og sikkerhet. Tenåringen vet også at han alltid kan snakke med mamma om hva han driver med på nett; uansett om det gjelder ugreie nettsider han har kommet over, spill med 18-årsgrense som han gjerne vil prøve, filmer han gjerne vil se, eller meldinger på Snap som ser litt snodige ut. Tenåringen vet at han har ett sted å lande mykt, noen som kan fikse ting når alt blir «superkomplisert» og han trenger noen som kan sortere tanker og app’er med.
Det er som du sier; jeg har nemlig aldri glemt at kua engang har vært kalv.
@Vigdis: «Tenåringen vet at han har ett sted å lande myk» var veldig godt sagt. For de må jo få prøve, og feile, vi kan ikke alltid passe på og være der…. men det skal alltid være mulig å be om hjelp!
Nå er min største kun 8 år. Men de har begynt med data på skolen og han vet hvordan han bruker pc og nettbrett. Og jeg har lovet at den sommeren han har fylt 10 år skal han få telefon. Flere i klassen hans har snapchat, facebook og insta. Og jeg synes ikke så små har noe der å gjøre.
Vi snakker åpent om nettvett, om nettbruk og han spør noen ganger om bloggen min, men bryr seg ikke stort enda 🙂
@Fru Jacobsen: En 8- åring har ikke noe på snap, face eller insta å gjøre. Mener jeg. Om så burde kontoen være veldig restriktiv. Her er det vel like mange meninger som mennesker. Jeg er redd de mister enda mer av den fysiske leken, det er ikke for mye av den i dag….
Pingback: Sosiale medier (Fokusuke – Store barn) -