Jeg har to 50/50 barn. Jentene bor her. De bor også hos pappaen sin. De sover der de vil. De er hjemme begge steder. Vi har i utgangspunktet fordelt samværet som nå er mest vanlig. Annenhver uke. 50/50 barn. Men noen uker trenger de mamma mer enn pappa. Andre uker det motsatte.
Så hvor fristende er det egentlig å hive seg rundt halsen på dem når de kommer inn døra etter en uke, eller mer? Ganske. Særlig i starten. Alt er rart i starten. Mitt råd til nybakte aleneforeldre er: si «hei» og «ha det» på samme måte som du hadde gjort om barnet ditt gjør dette med deg hver dag.
Du lærer deg, og dem, en ny dans. Den er ikke mer riktig eller feil enn den dere danset tidligere. Det er en ny hverdag, en ny rytme, og ingen er tjent med å prøve danse de gamle trinnene til en ny sang.
Lær 50/50 barn å danse!
Når dagen kommer og de skal til den andre, si «ha det» som en helt vanlig skoledag. Unger lever her og nå. Vil du at de skal gå ut døra å tvile på om du klarer deg alene eller er det greit at de gleder seg litt til og se den andre? Gled deg med barna dine, uansett alder, snakk dem opp. Det smitter.
I morgen kommer (kanskje) jentene. Det blir selvsagt herlig å se dem igjen. Før var det utenkelig og ikke ha ansvaret (og kontrollen) hele tiden. Men jeg har blitt ganske god på denne dansen nå. Jeg kan til og med si jeg liker denne sangen.
Hvilke tips har du til de foreldrene som ikke ser barna hver uke?
Hva har du sett andre gjør som funker, eller ikke?
Følg meg på Facebook |  |
Høres ut som du har funnet en god løsning 🙂
@Monica: Det funker for ungene, og meg, men vi må alle være åpen for andre løsninger og tips!
Pingback: Om å si “hei” og “ha det” til 50/50 barn og unge -
Helt enig med deg! Min 50/50-unge vet veldig godt at hun kan komme til mamma akkurat når hun føler for, noe som gjør at jeg også slapper mer av. For jeg vet hun kommer hvis hun savner meg. Om hun ikke er her, er det fordi hun har det helt supert med faren sin, og da har jeg alenetid med knakende god samvittighet. Og fordi hun vet hun kan, så trenger hun det stort sett ikke. ?
@Skogfrue: Der tror jeg du setter fingeren på alt. TRYGGHET. Du er trygg på at hun har det fint. Hun er trygg på at hun kan komme til deg. Og det er ikke skam å trives i eget selskap. Jeg tror alle kan sette pris på det, uansett familiekonstellasjon.
Som vanlig bra skrevet!!! Selvom jeg har lyst til å være sammen med dem når de kommer, sier jeg ikke nei hvis de vil sove hos en venn. JA, det hadde vært hyggelig og de ble hjemme, for jeg vil jo høre om alt de har gjort siden vi så hverandre sist, MEN det er jo ikke deres feil at mor pakket kofferten og dro. I dag, søndag, to netter at mini egt skulle ha kommet får jeg en lykkelig 11 åring hjem som har hatt en topp helg med venninne. Da kan vi ha hygge og resten av uken sammen
@Marianne: Der setter du fingeren på noe viktig. La barna få fortsette å gjøre disse tingene, kvalitet over kvantitet!
Det du gjør funker! Og det er mange som har noe å lære her, av deg og hvordan dere har fått ting til å fungere. Og som du sier, det handler om barna! De lever her og nå!
@Linn: Unger lever her og nå, det er kjempefint. Det er vi voksne som stikker kjepper i hjula.