Jeg kommer meg tilbake til Lørenskog. Jeg har mennesker rundt meg som fikser og ordner. Bestevennen ordner med ny flybillett. Min «nyvunne familie» stiller opp med pakking av hotellrom, transport og mat. Jeg konsentrerer meg om å puste. Mat går ikke ned. Samtaler flyr over hodet på meg.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Jeg blir hentet på flyplassen av venninne og blir møtt hjemme av mer familie. Verst er det at datteren min er hjemme, der skulle hun ikke være for om en uke, jeg har fortsatt størknet blod i håret og jeg ser helt forjævlig ut.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Nå skjønner jeg hvorfor dyr som er skadd løper til skogs, gjemmer seg og ikke kommer frem selv om noen roper hvor trygge de er. Det er jo ingenting som er trygt lenger.
Følg meg på Facebook |  |
