Å gå turer har vært en viktig del av min behandling. Å gå 10.000 skritt er et mål. Jeg vet ingen dør om jeg ikke gjør det. Jeg vet jeg ikke er et dårlig menneske om jeg ikke gjør det. Men det er et godt mål og noen dager koster det faktisk litt å bikke over. Andre dager går det lekende lett.
Det som er så fint med akkurat dette målet er at det er relativt lett gjennomførbart. I starten klarte jeg ikke høre på musikk eller nyte turen. Jeg kikket meg til høyre og venstre hele tiden. Bra for nakken. Dårlig for psyken.
Men det er noe med det å kunne huke av noe som gjennomført. Det er bra for psyken, det! Om alt annet går til helvete klarte jeg i hvert fall å gå 10.000 skritt!
Ellers finnes det nok av forskning på hvor bra det å gå en tur ute i frisk luft. Det er helt gratis, godt for både kropp og sjel, alene og med venn eller venner. I tillegg er også dette med på å øke søvnkvaliteten som jeg fortsatt holder fast i.
Så om du synes jeg er hysterisk med tanke på å nå dette målet? Kunne ikke brydd meg mindre. Det er mitt mål. Det er det jeg ønsker krysse av. For noen dager var det nettopp dette jeg klarte.
Følg meg på Facebook |  |
