Det er fredag og egentlig skal jeg bare slappe av siden alle sier at jeg kommer til å gå på en smell fordi jeg har kjørt meg (for) hardt før konfirmasjonen. Men igjen kjenner jeg på en ny frykt. Igjen går jeg «all in.»⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
For hvordan blir det egentlig å fly igjen? Og hva med å bo på et hotell? Jeg skal spole raskt å si at det var høy puls på Gardermoen og flyet… for sist jeg var der var jeg i en helt annen forfatning.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Men det var da og ikke nå. Fingeren i jorda. Jeg sjekket inn og jeg ser etter hvor det er kameraovervåkning i området rundt. Jeg har med meg hjemmelaget kake, og norske flagg på nål, noen har bursdag. Hva faen har jeg gjort?⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Psyk I. ringer. Det er jo fredagsavtalen vår og jeg nesten snubler i ordene mine. «Jeg kjente jeg var redd for å fly, for Gardermoen, for ikke være hjemme hvor det er mer trygt. Jeg har flydd og sjekket inn på leilighetshotell. Det er ikke helt det samme som sist, men det er veldig, veldig likt. Jeg har ikke kræsja etter konfirmasjonen, den gikk bra forresten, du kan være stolt. Drepte ingen denne uka heller.» Det med og ikke drepe noen er en intern greie, jeg truer ofte med det. Og ofte ønsker jeg å gjøre det, samtidig som hun minner meg på at det neppe er verdt det. Digger henne!⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Hun ler og forteller at hun aldri vet hva jeg finner på. Og at det er kult at jeg har reist. Hun håper jeg får en fin helg og denne gangen avtaler vi at hun skal ringe mandag. Det viste seg å være mer riktig og viktig enn mange av våre samtaler før og siden. Fy søren, hun kjenner meg godt.
Følg meg på Facebook |  |
